Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Eugenia Kielland: Johan Bojer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Eugenia Kielland.
Per Holms sønn Lorentz er helten. Han blir opdratt hos
en rik tante, blir student og, naturligvis, kommunist. Bojers
redegjørelse for denne fase hos gutten er om mulig enda
falskere og mere utvortes enn hans tidligere forsøk i samme
retning, hvorfor det faller ham lett å la Lorentz skifte helt
om, da utsikten til å arve et stort gods åpner sig for ham ved
tantens død. Men akk godset går til søsteren, og den unge
mann blir avspist med lumpne 30 000. Da styrter den for
henværende bolsjevik ned i en avgrunn av sjelemørke. For
bitrelse og nag mot søsteren kjemper mot anger og moralske
maveknip. Så kommer han under påvirkning av faren, den
gamle Per Holm, som er dypt religiøs, men fylt av hat til
kirke og kristendom. De to blir enige om at Lorentz skal
studere til profet og bygge et nytt tempel, hvor folk kan tilbe
uten dogmer og konfesjoner. Han forbereder sig strengt til
sitt reformatorverk. Kristus gikk ut i ørkenen, og Lorentz
Alme dømmer sig i 2 år til ensomheten i et stort pensjonat
på Nordstrand! Men efterhvert går det op for ham at der
alt har vært så mange reformatorer, og de har igrunnen op
funnet det meste. Hans tanker er dessuten for høie for folk
flest, og han mener derfor å anvende sitt liv på en mere
velsignelsesrik måte ved å slutte sig til kirken. Han søker
da embede på Værøy og Røst. Faren blir dypt skuffet over
denne faneflukt, men lar sig dog bevege til å gå i kirke for
å høre sønnen, og til slutt begir han sig med hele den til
stedeværende familie op til alteret for å motta sakramentet
av hans hand.
Med denne ulidelig sentimentale scene slutter boken, som
fra først til sist mangler enhver indre og ytre sannsynlighet.
Den som et øieblikk har latt sig dupere, bør slå op i «Den
burtkomne faderen» eller Christiansens «Sverdene» for å få
høre hvordan en stemme klinger når den religiøse nød er
ekte og virkelig. En vet ikke om en skal gråte eller le når
en tenker på at dette prek er utkommet på 8 sprog, og at
dets forfatter er blitt nevnt som en passende kandidat til
Nobelprisen.
Også sproget er her og i «Verdens ansigb verre enn no
gensinde. Ofte presterer Bojer en stil som i den billigste følje
tongroman: «Han lyttet til hennes fjed som svant nedad trap-
528
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
