Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Ada Isachsen: Mayakulturen i Yucatan
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Mayakulturen i Yucatan.
å beholde henne som sin brud, og hans takknemlighet
vilde vise sig ved mildt og stadigfallende regn, som vilde gjen
opvekke den døende mais. Den menneskelige brud måtte
være den fagreste jomfru i hele landet uten en plett, uten
den ringeste lyte på hele sitt legeme. Hennes stemme måtte
være melodisk som Xkokes, måltrostens, så at klangen av
den, når hun talte til guden i bønn for sitt folk, måtte lyde
som musikk for hans øre.
De store, og de vise menn møttes til råd, kongen, her
rene, prestene, de tapreste krigere; og utvalgte menn, hun
dreder av dem, blev sendt for å lete på landet, i byene og i
de dype skoger for å finne til guden den skjønneste brud.
Der var ikke en ung kvinne i Yucatan eller i landene len
gere syd hvis ansikt ikke en av disse utsendinger hadde sett.
Og kun nogen få kvinner av uovertruffen skjønnhet blev
sendt til den hellige by, for der å gå gjennem utvelgelsen.
Fra sin fars fattige hytte, dypt inne i Tigerskogen kom
Xkan-Xoc hurtig båret frem på en blomsterdekket båre av
sterke unge menn av edel byrd. Guirlander av blomster og
søttduftende urter skjermet henne mot solens hete stråler.
Hennes tørst blev lesket med melk fra ungt korn og vill
honning. Hennes føde var tilberedt av templets prestinner.
Og på utvelgelsens dag blev hennes pic og huipile laget
av bløtt, skinnende bomull, strålende som sjøfuglens vinger,
som klynget sig til hennes skjønne unge legeme. Glitrende
grønne stener hang ned fra hennes øren, mens der rundt
hennes hals var slynget mange små flettede kjeder av skin
nende gull. Hennes øine var store og mørke som dåkalvens,
hennes stemme myk og øm som morgenens første bris, der
bøier kokospalmen og kruser hibiscus-plantens kronblad.
Små sandaler av det bløteste dueskinn dekket hennes føtter
da hun førtes til templet for å gjøres rede til ofringen.
Ypperstepresten tok sin hellige kledning på, de ringere
prester bragte rike votivgaver og kurver med røkelse, både
av harpiks og kautsjuk. Kongen og hans livvakt av edle
hul-che bærere gikk til sine plasser, og alle byens innbyggere
samlet sig langs bredden av den hellige brønn.
Den første innsmigrende tone fra den hellige fløite hørtes
fra Kukul Cans tempel, ved den borteste ende av den hellige
vei, og det skarpe smell fra de hellige piper blandet sig med
571
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
