Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sigurd Konstad: Det nye Østerrike
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Sigurd Konstad.
I august samme år drog Seipel og hans finansminister,
Segur, ut på en reise til Prag, Berlin og Rom for å skaffe
hjelp til det betrengte Østerrike. Ganske visst bragte reisen
ikke straks noget positivt resultat. I Prag fikk de to ministre
en rekke gode råd, som Østerrike av likeså gode grunner
var avskåret fra å følge; og i Berlin innskrenket man sig av
forståelige årsaker til å uttale sin sympati for de nødlidende
stammefrender i Østerrike. I Rom derimot kom man med
positive forslag. Daværende utenriksminister Schanzer anty
det overfor dr. Seipel, at Italia kunde tenke sig en toll- og
myntunion med Østerrike og kanskje også kunde yde Øster
rike en øieblikkelig kredit, om enn ikke av noget betydelig
omfang.
På den måte kunde Italia lett få den dominerende inn
flydelse i Østerrike og det var ikke efter de andre makters
ønske. Man hadde allerede før henledet Folkeforbundets
opmerksomhet på Østerrike, og nu kom der fart i forbundets
arbeide. Forbundet garanterte Østerrike et lån på 650 milli
oner gullkroner som hjelp til gjenreisningen, på betingelse av
at seddelpressen blevstansetogat der skaffedes balanse på bud
gettet i løpet av to år; ennvidere skulde halvparten av de mange
statsfunksjonærer avskjediges (Østerrike hadde måttet sørge
for de fleste av det opløste dobbeltmonarkis tyske embeds
menn og funksjonærer). Som Folkeforbundets kontrollør for
de østerrikske finanser ansattes hollenderen Zimmermann.
Disse forholdsregler viste snart sin gagnlige virkning.
Pengekursen blev efter kort tid nogenlunde stabil og tilliten
til den østerrikske krone vendte tilbake. Østerrike fikk også
et midlertidig lån på 84 millioner gullkroner, som blev tegnet
i forskjellige europeiske land. Efterhånden kom det øster
rikske pengevesen atter i orden, og Folkeforbundets sanerings
aksjon viste vedvarende gode resultater. Ganske visst meldte
der sig en ny krise i 1925, men den fikk ikke den betenke
lige karakter som den forrige, og det lyktes å overvinne
den. To sakkyndige, den franske professor Charles Rist og
«Economist»s redaktør, W. T. Layton avgav efter anstillede
undersøkelser en betenkning, som gikk ut på at Østerrike
måtte ansees for levedyktig og at dets vanskeligheter ikke
var særegne for Østerrike, men var utslag av den alminde
lige europeiske depresjon efter krigen. De to herrer anbefalte
580
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
