Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sigurd Konstad: Det nye Østerrike
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Sigurd Konstad.
og av kommunistiske agitatorer, som om morgenen var på
ferde ved fabrikkene. Politiet forsøkte å stanse mengden ;
men denne svarte med revolverskudd og stenkast og veltet
opover Franzensring, hvor den forsøkte å trenge inn i råd
huset og parlamentet. Da det ikke lyktes, lot pøbelen hele
sitt raseri gå ut over justisbygningen, som blev stormet og
stukket ibrand; den blev luenes rov tillikemed de fleste av
de dokumenter, som der fantes. Overfor disse ugjerninger
måtte politiet og det tilkalte militær gå skarpt frem, tildels
med bistand av det «republikanske beskyttelsesforbund», og
under de påfølgende kämpe blev der drept henved 80 men
nesker og såret flere hundre. Efterpå forlangte socialistene
at regjeringen skulde demisjonere, troppene sendes ut av
byen og politipresident Schober avskjediges det var nem
lig han som var skyld i optøiene, påstod de. Men Seipel
avslog og erklærte å ville oprettholde ordenen med alle mid
ler. Og dagen efter var Wien rolig.
Men disse pøbeloptøier i hovedstaden vakte en slik harme
utover landet at man på flere steder, f. eks. i Tyrol og Steier
mark, for alvor talte om å la innbyggervernene marsjere mot
Wien og slå det røde velde ned. Nu, det blev ikke til noget.
Men Østerrikes socialister har siden hin dag forfulgt politi
president Schober med et monomant hat og ikke latt nogen
anledning til å chikanere ham übenyttet. Deres hat har
også vendt sig mot forsvarsminister Vaugoin og gendarmeri
chefen, vicekansler Hartleb, fordi disse herrer har arbeidet
på å gjøre politi og gendarmen upolitisk og har bragt socia
listenes grep på disse organisasjoner til å løsne.
De indre politiske forhold i Østerrike er altså ikke meget
opbyggelige. Partikjevl og partiuvesen gjør ethvert fruktbart
arbeide næsten umulig.
Heller ikke på det utenrikspolitiske område er Østerrikes
stilling misundelsesverdig. Man kan kanskje si, at landet har
tre utenrikspolitiske hovedfronter : Tyskland, Tsjekkoslovakiet,
Italia.
Den tyske front beherskes praktisk talt helt og holdent
av «Anschluss»-spørsmålet, d. v. s. spørsmålet om Østerrikes
584
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>