Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Carl Burchardt: «Ce barbare Swift» - II
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Carl Burchardt.
næsten sykelig aversjon. De civiliserte hester i siste bok av
Gulliver har nådd så langt i kultur, at de av egen vilje be
grenser sitt avkom, dengang en langt originalere tanke enn
nu. På grunnlag av disse utbrudd og et brev til arkidiakonen
Walls, hvori han beskriver sig seiv som en hederlig gentle
man uten den arkidiakonale evne til å forøke dronningens
undersåtter, er den hypotese blitt fremsatt, at Swift var im
potent, i hvilket tilfelle han kunde ha sagt med Holberg:
«Siden jeg ikke kand gjøre børn, gjør jeg bøger.» Imot denne
teori taler imidlertid efter manges mening hans korrespon
danse med «Vanessa».
Hvordan kom denne utpregede misogyn til å bli innviklet
i to forhold til kvinner, som hører til de uutgrunneligste
historien kjenner? På dette spørsmål som har beskjeftiget
utallige litteraturforskere, er det ikke og vil sannsynligvis aldri
bli mulig å gi noget tilfredsstillende svar. Det var Swifts faste
beslutning at hemmeligheten ikke skulde avsløres; «Sandheten
må aldri fortelles,» sier han i diktet «Vanessa og Cadenus».
Og dette mål har han sannsynligvis opnådd. Men det er ikke
nødvendig å anta som de fleste forskere har gjort, at Swifts
taushet på dette punkt alene skyldtes ønsket om å dekke over
egen skyld. Likefullt kan det ha vært av hensyn til den ene
eller begge av de to kvinner. Under ingen omstendighet er
det vel nogen förbrytelse å ville ha sitt privatliv for sig seiv?
Swift hadde møtt «Stella» mens hun ennu var et barn,
i de tidlige år hos Sir William Temple. Han hadde gitt
henne den første undervisning og siden vedblitt å sende henne
råd. Sir William holdt av den friske unge pike, hvad enten
hun var hans illegitime datter eller ikke, og ved sin død
testamenterte han henne landeiendommer i Irland. På Swifts
forslag flyttet «Stella» kort efter dit over, og i 28 år vedblev
hun og Swift å være naboer. De møttes daglig når ikke
Swift var i London; Stella var vertinne i alle Swifts selskaper,
men det påståes at de aldri såes uten i nærvær av en tredje
mann. Den berømte Journal til Stella blev skrevet i årene
1710-14, da Swift var i London. Hver aften før sengetid
rablet han ned dagens store og små hendelser, og rett som
det er bryter han over i barnejargon, i engstelige, ømme spørs
mål efter Stellas velferd.
Lord Orrery, Dr. Delany og andre har påstått at der var
626
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
