Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Alexander Bugge: Historien vår læremester
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Alexander Bugge.
vegger og der enhver har sin faste plass. Qen som er mis
nøid, setter sig op mot den av Gud innstiftede ordning og
er en kjetter og synder.
Men hverken kirken med dens bannstråler eller kongene
med deres straffedom mer kunde hindre at tvilen naget i
denne kunstferdige samfundsbygning og det enda mere kunst
ferdig tømrede verdensbillede. Begge utgjorde jo i grunnen
én bygning.
Det var ikke lett for borgerne å tro at det var deres
høieste plikt å tjene herremennene og prestene når de seiv
blev rikere og rikere, mens herremennene og prestene blev
fattigere og fattigere og sank dypere og dypere i gjeld til
dem. Tidligere hadde for den hvite mann verden vært det
samme som Europa og den nærmeste Orient. Nu videt den
sig efter opdagelsen av Amerika og sjøveien til India med
én gang ut, og det opstod en verdenshandel som litt efter litt
flyttet rikdommen og siden makten fra landet over til byene.
Men da var det ikke til å undgå at folk begynte å tvile på
at den gamle samfundsordning, som knyttet all makten til
jorden, var innstiftet av Gud. Nogen steder gikk maktfor
skyvningen fredelig for sig, andre steder først efter en blodig
omveltning. Med den store franske revolusjon fikk konge
dømmet av Guds nåde, lensvesenet og hele den gamle sam
fundsordning dødsstøtet. Enda levde nok levninger av den
helt ned til verdenskrigen, lordene i England, den tyske kei
ser med hans lensfyrster og den «hellige» tsar i Russland,
hvis vilje var lov for hundre millioner. Det er som å lese
om lengst svunne tider når Wilhelm II skriver til Nikolai II
av Russland: «Vi kristne konger og keisere har en hellig
plikt, som Gud har pålagt oss, og det er å oprettholde prin
sippet «av Guds nåde.»
Istedenfor lensvesenet kom kapitalismen. Men den var
ikke som lensvesenet ledd i en guddommelig verdensordning.
Derfor blev den en kjempe på lerføtter. Kapitalismen er jo
blitt så sterk fordi dampmaskinen og andre nyere opfinnel
ser har skapt en storindustri og fordi bygningen av damp
skib og jernbaner har gjort det mulig for kapitalen å utnytte
denne og utføre dens varer til alle deler av jorden. Men storin
dustrien bare maskiner, den krever også menneske
lige arbeidere. I storindustriens første tid trellet disse arbeiderne
644
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
