- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Firtiende årgang. 1929 /
13

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anders Wyller: Teater og norsk teater - I

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

TEATER OG NORSK TEATER
Alt meningsbytte om teatret må bli uten frukt så lenge vi ikke
J\ har stillet to spørsmål og svart på dem: Hvad er teatret
og hvad vil vi med det? Vi må søke frem til et billede av
dets ideelle vesen og samiiienligne med den realitet som kal
ler sig teater idag. Er det blott til lyst, eller ei blott til lyst,
eller er det ikke til lyst overhodet? Seiv kaller teatret sig
tempel, og skuespillerne hilses ofte nok som prester ved kun
stens otferild. Men tempel og ild og kunst er ord som fra
tidens morgen har dekket hellige begrep og som vi ikke ustraffet
leker bort. liden er ikke kold eller varm, kunsten er ikke
stor eller liten, templet er ikke dårlig eller godt. Ild fortærer,
kunst higer, et tempel maner. Slik blir dets mening en søken
efter fuldkommenhetens glimt, dets kunst blir næring for alt
som frir oss fra dyrehammen, dets vesen lengsel efter viden
om det menneskelige, anelse om det guddommelige. Hellig
er ilden så lenge den tilber, rettmessig dens kultus så lenge
den eier befrielsens varme for hjertets og tankens rastløse håb.
Hvad står igjen idag? Ordene står igien. Som et monu
ment reiser sig for våre øine tidens teater. Men så meget
ligner det sin guddoms billede som slektens støtter ofte de
levende menn, portrettlike ned til de hengende maver, men
huie inni og uten hjerte, en stivnet grimase. For stadig flere
synes det å bli klart at scenekunsten lever i krise, ordskiftet
om dens vanskjebne vokser ute og hjemme, og i det mylder
av meninger som bølger om den, lyder alltid sterkere uroens
stemme, de bitre spådommer, anelser om undergang: Thalia
lider, Thalia dør. Men få har de vært som nådde ut over

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:49:26 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1929/0021.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free