Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anders Wyller: Teater og norsk teater - III
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Anders Wyller.
neren : en som eier mere enn andre. Han har et ideal, det er
kunsten. Dette ideal evner å gjøre også de mennesker godt
som ikke selvstendig kan gi uttrykk for det. Altså skal kunst
neren gi, ti den som har skal gi til den som intet eier.
Men ingen kan helt formidle noget vakkert, noget som
eier verdi, slik at det gjør andre godt, uten at det går gjen
nem formidleren seiv og gir ham personlig av sin kraft. Det
er sant, det skader ikke perlers verd å gis av uren hand,
«och rosor i ett sprucket krus är ändå alltid rosor». Men
i teatret gjelder noget annet. Skuespilleren lever som ingen
kunstner nær de mennesker han henvender sig til. Hans
kunst ligger i hans vesen og kan ikke løsrives fra det uten
å lide. En forfatter kan synes et usselt kryp. Skriver han
en bok, er den som løsrevet fra ham seiv, i og for sig verd
vår beundring, med evne til å overbevise, til å bli vår lede
stjerne. Om en skuespillers karakter holder hverdagslig mål,
må også han kanskje kunstnerisk kunne løfte. Men om et
helt teater, teatret som idé og institusjon, gjennem sine skue
spillere fylles av andre motiv enn de kunstneriske, da lider
dets kunst og de der søker til det, lider også.
Ose étre vertueux våg å være dydig. Ikke skin
hellighetens dyd, ikke snerperiets eller bokstavens, men
streven efter fullkommenheten i eget liv.
Det som holder det tenkende liv oppe er lengselen mot
det fullkomne. Men hvad skal vi med fullkommenheten
uten bruke den til å fullkommengiøre oss seiv? Hvad vilde
en lengsel mot fullkommenhet være som ikke også tok
andre med, alle andre, at også de må nå fullkommenheten?
Og den som forkynner den fullkomne sannhet og tror på
den, må han ikke seiv være sann? Den som har sett inn
mot den fullkomne skjønnhet og tror på den, må han ikke
seiv leve skjønt? Den som har lyttet til suset av den full
komne godhet og tror på den, må han ikke seiv synes god?
Hvordan kan den som har oplevd paradisets salighet, om i
sekunder, glemme sin søken efter det forjettede land?
En skuespiller skal elske sin kunst, men også sitt folk,
og leve med det. Og hans åpne mål skal være å vinne fol
kets kjærlighet for sin kunst. Vi må ut over den romantiske
tro at kunstneren kan leve uavhengig, übekymret, langt
over det berømte «spissborgerlige», og at folket er til for å
18
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
