Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Johannes Ording: Litt om religionen som livsinstinkt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Johannes Ording.
vilje, vår høieste livsretning; den er et fullkommentog
almektig liv. Det er en tanke som vi aldri kan avslutte,
aldri gjennemføre i vår anskuelse ; der gis intetsomhelst bevis
for den. Ja, religionen seiv avviser ethvert forsøk på et så
dant bevis; den kjenner ikke sig seiv igien deri. Den reli
giøse virkelighetsbevissthet eller visshet er av umiddelbar art.
At det høieste, Gud, ikke er en tanke blott, men noget virke
lig, at også den religiøse forestilling og det religiøse billede
berører noget virkelig, blir en umiddelbart viss på idet dette
høieste blir levende for følelsen og herskende i sinnelaget.
En har et umiddelbart inntrykk, en umiddelbar, instinktiv
fornemmelse derav. Den ideale livsvilje er blitt rolig og trygg
midt i sin streben og kamp, ti den vet sig i pakt med til
værelsens grunnmakt, Gud; men vissheten bevarer sin umid
delbarhet, sitt preg av det religiøse livsinstinkt som uvilkårlig
har truffet sitt mål. Det viser sig klart i tiUMten til Gud.
Den er et bevisst, personlig forhold, men samtidig noget umid
delbart, ureflektert. Religionen er overhodet, midt i livets
store stridende krefter, noget elementært, noget oprindelig og
umiddelbart, noget spontant, usøkt og naivt. Den er det
menneskelige livsinstinkt i dets høieste form. Han som op
daget Guds rike, opdaget også barnet, og barnet i menneske
sjelen, som riket tilhører.
I den intuitive fornemmelse av Guds virkelighet ligger et
moment av mystikk. Men religionens mystikk er noget mere,
og dermed kommer jeg til religionens egentlige livspunkt.
Gudsbevisstheten er også bevisstheten om et samfund, om
en umiddelbar livsforbindelse mellem Gud og sjelen. I det
etiske ideal, i det hellige og dets übetingede makt over det
personlige liv er det Gud seiv som virker. Denne uvilkårlige
bevissthet er religionens egentlige mystikk og egentlige livs
punkt. Og livsforbindelsen seiv, denne bindestrek mellem
Gud og sjelen, er et mysterium som er fullkommen uforklar
lig for den religiøse tanke. Vi kan alene erkjenne hvad der
ligger på denne side av grensen. Likesom vi har sagt at
religionens form er en poesi og dens innhold er en moralsk
idealitet må vi si at dens point er mystikk.
I religionen er følelsen og viljen rettet på det høieste, den
høieste verdi og makt. Den er derfor en grunnfølelse og
grunnvilje, en grunntone og grunnretning i sjelen som tross
92
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
