Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Wilhelm Keilhau: Fremtidskrigen og avrustningskravet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Wilhelm Keilhau.
Boncour i begrnnnelsen for det i 1927 fremlagte forslag til lov
om «almindelig organisasjon av folket for krigstid»: «Dette
betegnet en utvidelse av plikten til det nasjonale forsvar, men
ennu en utilstrekkelig utvidelse. For i virkeligheten omfatter
rekruttloven bare det mannlige kjønn.» I forslaget, som blev
vedtatt i kammeret med 500 mot 31 stemmer, men som dog
senatet ennu ikke har antatt, er forsvarsplikten blitt utstrakt
så langt som det overhodet er teoretisk mulig og litt lenger.
Det heter nemlig i artikkel 1 av loven som den foreligger fra
kammerets hand: «I krigstid skal alle franske og alle som
hører under fransk jurisdiksjon (tous les francais et ressortis
sants francais) uten hensyn til alder og kjønn (sans distinc
tion d’age ni de sexe) såvelsom alle lovlig konstituerte grupper
være pliktig til å delta i det nasjonale forsvar og til oprett
holdelsen av fedrelandets materielle og moralske liv på de
vilkår som er bestemt i artiklene 5—16 av nærværende lov,
det være sig som kjempende eller ikke-kjempende.» Efter
denne bestemmelse, når den da leses ordlydende, vil endog
spebarna i vuggen ha plikt til å ta del i det nasjonale for
svar så sant de hører under fransk jurisdiksjon.
De plikter som skal utføres av de ikke-kjempende er me
get übestemt betegnet. Det heter i artikkel 5 at enhver «skal
anvendes på den post hvor han kan yde de nyttigste tjene
ster». Det vil si at de administrative myndigheter i krigstid
får rett til å disponere over hvert enkelt menneskes fulle ar
beidstid uten nogetsomhelst hensyn til hans egne ønsker eller
personlige interesser. De nærmere bestemmelser om rekvisi
sjonen av disse personlige tjenester skal nemlig gis ikke i lov,
men ved administrative dekreter. Blir forslaget lov, vil det
derfor i virkeligheten si at så snart krig bryter ut, blir den
personlige frihet i Frankrike helt ophevet og innbyggerne
stillet i rettsforhold som vil gjøre dem vergeløsere enn sla
vene i oldtidens Rom. Så meget mer betenkelig vil dette bli
som loven innfører et nytt og merkelig begrep, nemlig «den
nasjonale mobilisering omfattende alle de forholdsregler som
er nødvendige for å garantere fedrelandets moral». Eksakt
vil dette si at enhver franskmann skal ha en lovbestemt plikt
til ikke bare å undlate å komme med uttalelser som kunde
skade «fedrelandets moral» sådan som dette begrep opfattes
av de militære, men også til positivt å bidra til oprettholdel-
120
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
