Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Wilhelm Keilhau: Fremtidskrigen og avrustningskravet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Wilhelm Keilhai
uteksperimentert. Hovedutviklingen ligger dog i efterkrigs
tiden. Så sent som høsten 1928 er der opdaget en ny gass
art som skal være ytterst giftig.
Når det våben vi her har å gjøre med, kalles «gass»,
brukes dette ord i en militærteknisk betydning. Der tenkes
nemlig ikke bare på legemer som befinner sig i den gassfor
mige aggregattilstand, men også på ethvert stoff som ved eks
plosjon går over i gassform. Almindelig blev der til eksplo
sjonsformål brukt flytende stoffer som gikk over i en fin tåke
av bittesmå dråper. Mot slutten av krigen blev der også an
vendt faste stoffer som ved eksplosjonen forvandlet sig til
røkpartikler.
De militære gasser inndeles efter sine kampvirkninger i
forskjellige grupper. De fleste forfattere følger en inndeling
i tre hovedklasser: irritasjonsgassene, kvelningsgassene og for
giftningsgassene. Da imidlertid enkelte gasser har kompli
serte virkninger, henføres ikke i alle lærebøker den samme
gass til den samme gruppe.
Irritasjonsgassene er av forholdsvis uskyldig natur. Tåre
gassene angriper øinenes slimhinner og frembringer en ustan
selig utsondring fra dem. Zanetti skriver at de i øieblikket
l)linder likeså fullstendig som om soldatene hadde fått sine
øine stukket ut, men at de overhodet ikke angriper øie
eplet eller de optiske nerver og at virkningene fortar sig spor
løst. Til denne gruppe hører bromforbindelser, jodeddiketer
og klorazeton. Nysegassene, som særlig er arsenforbindelser,
frembringer en uophørlig nysing. Den underkomité som blev
nedsatt av commission mixle, regner også «de blemmefrem
kallende gasser» (blistering agents) til irritasjonsgassene, men
dette med tvilsom berettigelse.
Kvelningsgassene, og da særlig de forskjellige klorforbin
delser, angriper lungene. De frem kaller en utvidelse av lunge
sekkene, en såkalt lungeødem. Forholdsvis små koncentra
sjoner fører til døden under de voldsomste krampeanfall; de
engelske soldater sa at dette var drukning på tørt land (dry
land drowning). Inntrer ikke døden alt under kvelningsan
fallene, følger der gjerne videre farlige komplikasjoner som
bloduttredelser i lungene.
Forgiftningsgasscne kan igjen deles i en rekke under
grupper. Her bør såvidt jeg forstår først nevnes den såkalte
122
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
