Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Axel Otto Normann: Norsk teater. Iscenesetterkunsten - II
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Norsk teater
hans aldeles vanvittige opførsel. Tenk om Kirsten Monrad Aas
hadde virket likeså komisk, dum og likeså forvirret som skue
spillets figur? Tenk om Schwenzen hadde vært så blendet
av forelskelse at han ikke hadde anet hverken tid eller sted,
om Oddvar hadde vært fylt av underfundig og jovial munterhet
og om Johanne Dybwad hadde utlevert figuren istedenfor å for
svare den ! Ja så hadde jeg kanskje ikke følt at man må komme
til Oslo for å bli klar over h vo r godt franskmennene spiller
komedie.
Halfdan Christensen har hittil satt i scene tre stykker i
denne sesong. Herr Christensen er jo en klok mann, og en
skuespiller som kan nå det fremragende ; men som iscene
setter har han øiensynlig ikke stor ærgjerrighet, ingen trang
til å vike av fra landeveiene, ingen trang til förnyelse. Hvis
denne begavede og erfarne teatermann hadde reist ut da han
gikk av som chef, og hadde fornyet sitt syn og sin arbeids
vilje, burde han ha kunnet tilføre norsk iscenesetterkunst
uvurderlige verdier. De store teaterførere har hverken vært
mere talentfulle eller mere intelligente, men de har arbeidet
og fornyet sig ustanselig, målbevisst; for hver forestilling
har de satt hele sin personlighets kraft inn; deres intensitet
har magnetisert skuespillerne og fra dem strålet ut over
publikum og fanget det inn i den stemningsvold som gjør
teatret til mere enn underholdning.
Om Halfdan Christensen ikke er iscenesetter i moderne
forstand og ikke har skapt nogen linje i norsk iscenesetter
kunst, har han iallfall flere gånger utmerket sig som veileder for
skuespillere. Derfor har den mangel på lydhørhet som jeg
mener å ha konstatert i herr Christensens instruksjon i
denne sesong undret mig meget. I «En ung mands kjærlig
het» vrimler det av farlige replikker, sublime replikker, som
frekt sprenger over grensen av det latterlige. En må forut
sette at de unge mennesker som spiller i stykket er særlig
mottagelige for instruksjon; men istedenfor at de av instruk
tøren skulde ha lært å gli lett henover de farlige replikker,
hvilte de på dem. Med omhyggelig ondskap blottstillet de
manglene ved den unge forfatters barndomsverk. For no
gen betydningsfulle pauser og understrekninger! Og slik som
de snakket utenpå disse unge menneskene, og slik som de
hadde fati lov til å gjøre det!
141
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
