Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Martha Ostenso: En amerikansk kusines betraktninger
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Martha Ostenso.
Martha Ostenso : En amerikansk kusines betraktninger.
de unge der tar fatt på sitt arbeide i livet, hvad det nu enn
kan være, med større alvor enn det er regelen her.
Jeg minnes en ung journalist som jeg träff i Oslo, og for
et inntrykk jeg fikk av forskjellen mellem ham og den store
mengde av amerikanske reportere jeg har truffet. Her hos
oss gjelder det å skjule ekte alvor og begeistring under en
kappe av blaserthet, eller i beste fall av ren profesjonell
ærgjerrighet og samvittighetsfullhet. Denne norske gutts øine
lyste av interesse for hans arbeide, og han lot ikke sigaretten
med pinlig anstrengelse dingle i munnviken for å forsikre
mig om at det hele i virkeligheten var ganske likegyldig, og
at han var en fryktelig skarp journalist.
Ungdommen i Norge er naiv og alvorlig, og jeg tror lyk
keligere enn vår amerikanske ungdom. Men så er den kan
skje hurtigere forbi den korte brennende alder i Norden.
Sønner og døtre i de Forenede Stater ryster av sig hjemmets
band så snart som de er utrustet til å leve livet alene; som
regel er de ikke nødt til å ta ansvaret for nogen annen enn
sig seiv. «De gamle» er istand til å klare sig seiv, har lagt
nok til side, eller er fremdeles virksomme nok til å under
holde sig seiv. Tidlige ekteskaper med deres slit og bekym
ring er forholdsvis mindre almindelig i Amerika. Og seiv et tidlig
ekteskap her hos oss har ikke den jevne, hjemlige hygge som en
finner blandt nygifte i Norge. I vårt land med den lettvinte
skilsmisse er ekteskapet på ingen måte nogen alvorlig ting.
Seiv et barn eller to hindrer ikke mamma i å gå til bridge
partier eller dans med souper eller endog til å vende tilbake
til sitt gamle arbeide på kontoret når all ståheien er over.
Ungdommen i Amerika er kanskje ikke så livfull, så
frisk og inntagende, men den er en mere hardfør, en livs
kraftigere blomst.
Jeg husker med bedrövelse at da jeg fortalte en onkel
av mig på fjellet nær Bergen at jeg hadde feiret min 28 års
fødselsdag i Paris nogen få uker i forveien, bemerket han:
«Du blir gammel du og nu.»
Hei ho ! Jeg får nok bli i Amerika for å holde mig ung,
skjønt med lebestift og kynisk !
150
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
