Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Carl Jacob Arnholm: Valgordningen - III. Valgordningens historie i Norge
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Carl Jacob Arnholm.
Man fikk sikkert også de gode og de beste menn sålenge
systemets forutsetninger slog til. Men systemet blev fullsten
dig sprengt ved de politiske partidannelser. Den mulighet at
vurderingen skulde bli så forskjellig som den blev, hadde
grunnlovens forfattere ikke forutsett og hadde de heller ikke
kunnet förutse uten profetiske gåver. Man risikerte som følge
av partidannelsene at et stort mindretall blev målbundet. Og
hvad ennu verre var, på grunn av det indirekte valgsystem
risikerte man at det parti som var i flertall blandt velgerne,
kom i mindretall innen valgmannsforsamlingen, slik at samt
lige fylkets stortingsmenn kom til å tilhøre mindretallet
blandt velgerne. Ved valget i 1897 erobret Venstre Horda
land fylke tiltross for at partiet var i mindretall blandt vel
gerne. Ved valget i 1900 derimot opnådde Venstre flertall
blandt fylkets velgere; men da blev riktignok valgresultatet
at Høire og moderate erobret fylket tilbake.
Ordningen hadde overlevd sig selv. Men klarligvis er
det ikke riktig å rette kritikken mot de menn som i sin tid
hadde innført ordningen. Den passet for sin tid. Klagen
må rettes mot dem som ikke sørget for å få den endret da
tiden var gått fra den.
Først i 1905 fikk vi vedtatt en ny ordning. Den oprett
holdt systemet med flertallsvalg, men søkte å avhjelpe mang
lene ved å gå over til direkte valgi enmannskretser.
De forhåbninger man stillet til ordningen av 1905 bygget
på to betraktninger. Dels var de urepresenterte minoriteter
ofte stedbundet. Den konservative minoritet i Vest-Agder
hadde sin styrke i de bygder som nu kom til å utgjøre Lister
valgkrets, Venstre i Vestfold hadde sin faste borg i Brunla.
Ved en opdeling i enmannskretser kunde man iallfall til
godese minoriteter av denne art, mens de tidligere hadde
druknet i et flertall som hadde sin rot i andre deler av fyl
ket. For det annet stillet man store forhåbninger til «de
store talls lov». Man håbet at når der var så mange
som 123 valgkretser, skulde de tilfeldigheter som inntraff, gå
op i op. Hvis Høire erobret en krets med knepen majoritet,
vilde kanskje Venstre erobre nabokretsen med like knepen
majoritet, og så vilde sluttresultatet bli riktig.
Ordningen av 1905 blev en skuffelse. Dens resultater
viste voldsomme avvikelser fra den forholdsmessighet man
154
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
