Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - S. Eitrem: Wilamowitz’s erindringer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
S. Eitrem.
mowitz’s religiøsitet var vel ennu rummeligere enn den annens,
ennu mer vidfavnende. Fremfor alt fortjener å minnes den
måte hvorpå Wilamowitz tok sig av Paul de Lagarde, hans
navn og ære. Lagarde inntok en skarp frontstilling mot «stat
og kirke, opdragelse og gudstjeneste, samfund og moral»
forskeren og profeten, som Wilamowitz kaller ham. De ord
som Wilamowitz talte ved Lagardes grav, de han nu trykker
op igjen i sine Erindringer, gjaldt åndsfrihetens sak og forsk
ningens rett par excellence. De kommer fra hjertet og må vel
også sies å være det smukkeste parti i disse «Erinnerungen».
Man vil lett forstå at Wilamowitz ikke helt passet inn i
hofflivet under keiser Wilhelm II som absolutt overalt og all
tid — vilde «spille keiseren». Ikke for det Wilamowitz var
imperialist og prøisser nok, tilmed soldat fra 70—71. Men i
videnskapen gjelder jo intet kommandoord, ingen kongelig
eller keiserlig nåde eller unåde. Vi får høre om nogen for
nøielige episoder fra hove. Men nogen større inspirasjon er
ham ikke meddelt fra høiere sted. Når har det i det hele
skjedd? På den annen side får man en mistanke om hvor
for hans første besøk på Grekenlands viede jord ikke har
bragt hans sjel til å flamme slik som man kunde vente
det, iallfall når vi nu leser hans minner fra den første
Grekenlandsreise. Var det kanskje fordi han var i følge
med arveprinsen av Meiningen ? Wilamowitz har øiensynlig
en sikker medfødt fornemmelse av rekkefølgen i samfun
dets forskjellige lag, av det rent dekorative i social forskjell.
Men han er samtidig realist eller, bedre, artist og impresjo
nist nok til åse det vesentlige og ramme i blinken. Like
vel regnskapet går likesom ikke altid op.
Der er nemlig spenning og strid i hans egen psyke. En
medfødt sans for streng disiplin, for organisasjon, målbevisst
kulturarbeide, parret med en mottagelighet for rent artistiske
verdier som søker sin like. Prøissisk og polsk som selve den
jord han er grodd frem av, den han fremdeles betrakter som
sin hjemlige grend. I politikken imperialist og konservativ,
i videnskapen en lidenskapelig nybrottsmann som ingen per
sonlige hensyn tar.
Wilamowitz’s Erindringer vil sikkert i fremtiden regnes
som et memoarverk av høi rang. Fullt av fakta, av dom
mer, skarpe, undertiden personlig farvet så vi steiler. Selv-
172
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
