Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Boris Sokolov: Ny vei til å lære mennesket å kjenne. Ivan Pavlovs forsøk til utforskning av hjernens virksomhet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Boris Sokolov.
het, at der ikke er nogen fast overensstemmeise mellem den
anvendte energi og målets viktighet; rett som det er ødes
veldig energi på helt übetydelige mål, og omvendt. Noget
lignende gjelder ofte for det enkelte menneske; det kan
arbeide med samme glød for et høit og for et übetydelig
mål. Dette leder til den tanke, at man må skille selve drif
ten som faktum fra målets betydning og verdi, og at sakens
kjerne ligger i selve driften, mens målet kommer i annen
rekke.
Blandt alle former for «målets refleks» i menneskets virk
somhet er samlerlidenskapen den reneste, mest typiske, og
derfor særlig bekvem for analyse. Samtidig er den den mest
utbredte, en drift til å samle deler av et hele eller enhe
ter av en stor samling, en träng som vanligvis ikke kan nå
helt frem. Samlermanien i hele sitt omfang kan ikke annet
enn forbause der samles på ofte helt unyttige, übetydelige
saker, absolutt uten verdi fra annet synspunkt enn nettop
samlerens, som målpunkt for en drift. Men side om side
med målets übetydelighet står en usedvanlig energi, den under
tiden grenseløse selvopofrelse hvormed samleren streber mot
dette mål. Samleren kan gjøre sig til latter, bli forbryder,
undertrykke sine rent elementære behov, alt for sine samlin
gers skyld. Gjerrige, d. v. s. pengesamlere, dør ofte midt
blandt sine penger, sine «samlinger», i ensomhet, smuts,
sult og kulde, föraktet og forlatt av omgivelsene, endog av
sine nærmeste. Alt sammenholdt fører nødvendig til den
slutning, at man her står overfor en dunkel, primær, übetvin
gelig drift, et instinkt, eller i den fysiologiske analyses sprog
en refleks. Enhver samler som er grepet av sin lidenskap
men på samme tid ikke har mistet evnen til selviakttagelse,
erkjenner klart, at han dragés likeså umiddelbart til det næste
nummer i sin kolleksjon, som et menneske efter en viss tid
uten føde dragés til et nytt stykke mat.
Hvorledes er denne refleks opstått? I hvilket forhold
står den til andre reflekser? Spørsmålene er ikke lette, som
overhodet alle spørsmål om oprinnelse. Hele menneskets liv
betegner realisasjonen av et mål, nemlig bevarelsen av livet
seiv, et uophørlig arbeide av det som kalles livsinstinktet.
Dette almene livsinstinkt eller livsrefleksen består av en
mengde særskilte reflekser. Størstedelen av disse er aktive
194
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
