Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Boris Sokolov: Ny vei til å lære mennesket å kjenne. Ivan Pavlovs forsøk til utforskning av hjernens virksomhet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Boris Sokolov
tororganer: øiets, ørets, hudens, nesens og munnens. Pavlovs
undersøkelser har ledet til den slutning at tallet må økes ;
hemisfærene har foruten de nevnte også særegne analysatorer
for det uhyre kompleks av indre fenomener, de som fore
går i organismen seiv.
Mens de übetingede reflekser og den grovere analyse er
funksjoner av de lavere avdelinger i det centrale nervesystem,
danner de betingede reflekser og det finere analysatorarbeide
grunnlaget for den høiere nervevirksomhet med sæte i de
store hemisfærer. Med den omgivende verden i uophørlig
bevegelse må dyreorganismens forviklede, fine korrelasjon
til denne omverden, gjennem de betingede reflekser, være
underkastet stadige vekslinger og forandringer. Men kaleido
skopet av betingede reflekser, i all deres selsomme, likesom
vilkårlige og übegripelige skiften, lar sig i virkeiigheten be
stemme nøiaktig: gjennem kraften, varigheten og retningen
av nerveprosessenes bevegelser i de store hemisfærers masse.
Når en ytre irritasjon av middels styrke forplanter sig til
hemisfærene, og disse i det givne øieblikk ikke har noget be
stemt, utpreget arnested for incitabilitet, så vil irritasjonen
fremkalle et felt med en viss forhøiet virksomhet. Hvis
derefter en kraftigere irritator virker på de samme hemisfærer
og betinger et nytt og på samme tid mere energisk felt for
incitabilitet, så vil der mellem de to feiter, det tidligere
og det nye, opstå forbindelse. Og nerveprosessen tar
retning fra feltet for den mindre til feltet for den større
irritasjon.
Som belysning hertil kan følgende forsøk i Pavlovs labora
torium tjene. Der foreligger to agens’er utenfra: på den ene
side forskjellige stoffer, til å spise eller ikke, som stoppes i
munnen på hunden og fremkaller tilsvarende reaksjoner
{visse bevegelser, visse avsondringer); på den annen side en
kraftig elektrisk strøm som rettes mot dyrets hud på et eller
annet sted, og som fremkaller en tilsvarende avvergende
bevegelsesreaksjon hos dyret. Påvirker man dyret samtidig
med begge agens’er, så fører dette til en viss kamp i det
centrale nervesystem. Om den elektriske strøm brer sig
bare i huden og man samtidig stopper føde i munnen på
dyret, så ender det med seir for mat-agens’en, og den elek-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
