Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Boris Sokolov: Ny vei til å lære mennesket å kjenne. Ivan Pavlovs forsøk til utforskning av hjernens virksomhet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Ny vei til å lære mennesket å kjenne.
sig efter de omgivende betingelser. Såsnart denne likevekt
alvorlig forstyrres, ophører organismen å eksistere som et givet
system. Refleksene er elementer i denne stadige tilpasning, av
balansering. Fysiologien utforsker stadig videre en mengde
«reflekser», disse lovmessig og maskinmessig forløpende reak
sjoner, medfødte, det vil si betingede av det givne nervesy
stems organisasjon. Likesom maskinens drivremmer er re
fleksene av to slags: positive og negative (hemmende, brem
sende); de dels fremkaller en bestemt virksomhet, dels stopper
den. Ennu har studiet langt igjen. Der opdages stadig nye
reflekser; og optagerapparatene som opfanger støtene fra
agens’ene, såvel ytre som indre, er ennu i mange tilfelle helt
uutforskede i sine egenskaper; ledningsveiene for nerveim
pulser er ofte lite kjent eller overbodet ukjent ; centralproses
sen i de hemmende reflekser er fullstendig dunkel; meget lite
vet man også om forbindelsen mellem de forskjellige reflek
ser og deres gjensidige virkning på hverandre. Men fysio
logene trenger dypere og dypere inn og har all grunn til å
håbe at de før eller senere vil komme tilbunns i organismen
og kunne styre den helt.
Men fysiologien for centralnervesystemets høiere avdelin
ger kan ikke utforskes helt uten at man stiller sig på helt
objektiv grunn og river sig helt løs fra psykologiens übe
stemte forestillinger. For fysiologisk analyse er det helt uten
interesse, når man f. eks. sier at dyrene efter en viss opera
sjon på hjernen blir sintere, mere kjælne, mindre intelligente
o. s. v. Selve disse uttrykk «kjælen», «sint» o. s. v. er meget
sammensatte begreper og trenger seiv nøiaktig videnskape
lig analyse; men denne kan igjen bare det fysiologiske for
søk gi.
En uendelig mengde företeelser i naturen betinger altså
gjennem de store hemisfærers apparat den stadige dannelse
av snart positive, snart negative betingede reflekser, som be
stemmer dyrets hele virksomhet, dets daglige opførsel. For
hver av disse reflekser må der i hemisfærenes bark foreligge
et eget anleggsfelt, d. v. s. en egen celle eller gruppe av
celler. Hver sådan enhet i hjernebarken er forbundet med
en av organismens virksomheter ; en fremkaller aktivitet,
en annen hemmer, undertrykker den. På denne måte må
205
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
