Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Charles Kent: Frilynd kristendom
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Frilynd kristendom. ofl
tanke, en anskuelse som legmannen finner har alle kom
posisjonelle og kunstneriske grunner for sig. På samme måte
ser han at professoren mener at Predikerens bok munner ut
i «en skeptisk og avdempet hedonisme med nedarvet religiøs
undertone», mens f. eks. Siegfried anskuer de avsnitt Mowinckel
her sikter til som fremmede, polemiske innskudd som umulig
lar sig forene med det oprindelige skrifts tone av håbløs ver
denstretthet. Eller legmannen har ønsket åfå et inntrykk
av kristendom mens oprindelse og rådspurt forskjellige ekse
getikere om den rette lesning av det nye testamente. Han
ser da professor Mowinckel hevde at Jesus har forutsett sin
død og sitt nederlag og med denne utsikt for øie har tatt
op Messiasnavnet, mens f. eks. Ryberg-Hansen mener at
de Jesu-ord som henpeker på «menneskesønnens» kommende
lidelse og død er vaticinia post eventu, er diktet til
av urmenigheten som et ledd i dens forsøk på en fornufts
messig förening av Jesu historiske fornedrelse og førestillingen
om hans messianitet; foruten at der jo er dem som mener
at Jesus overhodet ikke har betegnet sig seiv som Messias.
Nu, den moderne eksegetiker gjør jo heller ikke krav på å
hevde nogen absolutt autoritet, det kan en eksegese som i
sitt vesen er historisk-filologisk videnskap ikke gjøre. Og når
professor M. påstår at denne de nye eksegetikeres bibel, den
ekte menneskelige og historiske bok tillike er «for den som
hungrer, det evige livs ord», så grunner han ikke denne
påstand på nogen særstilling for bibelen som overnaturlig
innblest aktstykke. Bibelen blir en autoritet, fordi «den byr
frem et gudsliv og en religion som . . . erkjennes som for
pliktende for den religiøse trang som sier ja til den». Med
andre ord, det blir et vurderingsspørsmål om man skal sette
bibelen høiere enn f. eks. Mormons bok, en avgjørelse
som den som har sett det ordnede, fredelige, tilfredse liv i
Utah og elendigheten og uordenen i det kristne Chicago, ikke
har så lett for å treffe på stående fot.
Hovedslaget på denne front leveres dog ikke av professor
M., men av dr. Kristian Schjelderup. Han vil, sier han seiv
i sin opsats «Kristus», supplere sin tidligere, overveiende nega
tive kritikk av kirkelæren med en mere positiv innsats, han
vil gi et uttrykk for sin Kristustro. Det er samme bevegelse
som David Friedrich Strausz i sin tid gjorde, da han følte
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
