Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Raymond Poincaré: Marskalk Foch
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Raymond Poincaré.
av moralsk forpliktetse, ikke for å erobre fremmed jord, men
for å befri land som var i fiendens vold. Han hadde ingen
annen ærgjerrighet enn den å tjene; han vilde ikke ha an
nen belønning enn følelsen av å ha gjort sin plikt. Og dette
er grunnen til at den sorg vi nu er fylt av, ikke bare er
deres sorg som kjente og elsket ham, eller deres som har
sett ham i arbeide eller tjent under ham; det er en sorg
som fyller Frankrike og en stor del av den civiliserte men
neskehet. Det er karakteristisk at i første rekke blandt dem
som ved meddelelsen om hans død er kommet for å hilse
på hans jordiske levninger, finner man den berømte statsmann
som i Frankrike blev chef for seierens regjering, og den be
undringsverdige fyrste som, like fra krigens begynnelse, i ver
dens øine inkarnerte den evige rettferdighet.
Hvis det hadde vært Dem givet, mine berrer, å gå igjen
nem de medfølelsens budskaper som i disse dager er strøm
met fra alle jordens kanter til Republikkens president og
regjering, vilde De, overfor denne enstemmige takknemlig
het og ærbødighet, opleve en på samme tid trist og vel
gjørende følelse, og De vilde si Dem seiv at en slik mann,
hvor forferdelig tapet av ham enn kan være, går aldri vir
kelig bort, fordi han efterlater sig et uforgjengelig eksempel.
Foch blev født i Tarbes i en familie fra Languedoc,
vokste op i Saint-Etienne og i Metz, og giftet sig med en
bretagnerinne; ved denne harmoniske forskjellighet i de
band som knyttet ham til Frankrike, syntes han å personi
fisere vårt lands usynlige enhet. Overrasket i sitt 19de år
av krigen og invasjonen, forlot han Saint-Clementcolleget i
Metz og lot sig hverve for den tid krigen måtte vare; men
før han kunde bli sendt i ilden, måtte han være vidne til
Frankrikes nederlag og sønderlemmeise. Efter undertegnel
sen av Frankfurtertraktaten blev han optatt på den poly
tekniske skole; han beholdt, dypt inngravet i sin erindring,
minnet om disse tragiske dager og lovte å vie hele sin in
telligens og hele sin vilje til Frankrikes gjenreisning.
Som elev ved den praktiske artilleriskole, ved kavaleri
skolen i Saumur, ved den militære høiskole, overalt søker
han å utvikle sine tekniske og almene kunnskaper, og hans
avansement i den militære karriere stanser ikke hans stadige
arbeide på å berike sin ånd ved studium og tenkning.
222
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
