Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Per Vogt: Liberal engelsk politikk - I
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Britains Industrial Future. Ernest Benn Ltd. 2 s. 6d.
Liberal engelsk politikk.
velgermassens stemmegivning kan på den måte gi sig stort
utslag ved valgene. Et par tusen stemmers forskyvning i
f. eks. 100 valgkretser gir en iallfall teoretisk mulighet
for at 100 plasser skifter farve.
For utlendinger förekommer de valgmessige urettferdig
heter ved systemet ganske urimelige. Men rent praktisk sett
er der ingen liten fordel ved et valgsystem, som i så meget
lettere grad enn forholdstallsvalg skaper regjeringsdyktige
parlamentariske flertall. Og den angelsaksiske kompromissets
ånd, samt velgermassens villighet til å forandre stemmegiv
ning efter de aktuelle forhold, istedenfor å drives som stemme
kveg, bevirker at ordningen tolereres, ja endog sees som et
gode. Nederlag det ene år, seier det næste.
Erindres dette, förekom det liberale nederlag mindre
håbløst.
Tre og et halvt år er gått, og partiet har vist mange og
sikre tegn på øket vitalitet. Kløften innen partiet er på god
vei til å leges. Den siste tids suppleringsvalg har opvist flere
betydningsfulle seire, såvel i landdistrikter som i industristrøk.
Sist, men ikke minst, har partiet gjort et kjempeløft til beste
for landets fremtid ved å sette i gang en inngående under
søkelse av Storbritannias økonomiske og finansielle forhold.
Resultatet foreligger nu i bokform, 1 og har et budskap ågi
langt ut over Englands grenser.
En liberal gjenopvåknen i England vil være et hardt
slag for såvel arbeider- som høirepartier rundt om i Europa.
Den opfatning, at tiden ikke gir plass for «moderate mellem
partier», har lite til overs for en samlings- og forsonings
politikk, der som mål stiller op klassekampens utryddelse.
De klassebevisste tløipartiers hatefulle og stadig mere provo
serende holdning ser kun ugierne at der søkes samarbeide,
hvor de ønsker fiendens fullstendige tilintetgjørelse.
Norge, mere enn kanskje noget annet land, kunde trenge
en liberal orientering til motvekt mot alt preket om «borger
lig samling» (kontra arbeiderklassen) og mot den reaksjonære
men forøvrig udefinerbare institusjon «Fedrelandslaget».
Ønskes: en brobyggende politikk, som godkjenner utbyt
ningen av ordet og for eller i det gamle slagord : socialisme
eller fri konkurranse.
243
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
