Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Per Vogt: Liberal engelsk politikk - II - III
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Liberal engelsk politikk.
miske liv idag kan ikke behandles på samme måte som for
retningslivet i forrige århundre. Forretningsforetagender der
har større finansielle ressurser enn mange av verdens auto
nome stater forlanger ny innsikt blandt politikkens menn. Den
stivnakkede individualisme og den hårdkokte socialisme må gi
plass for en nyskapning hvor hverken individene eksisterer
for statens skyld eller staten for individenes. Det økono
miske livs sine qua non, kapitalismen, må behandles slik at
den blir menneskehetens tjener og ikke dens herre. Nu mindre
enn nogensinne må den slippes løs på verden. Dens utvik
lingsmuligheter er übegrensede; den må gis frihet under an
svar, men fremfor alt under sterk kontroll.
En moderne anvendt økonomisk videnskap kan løse pro
blemene. Veien er angitt. Den «døende» engelske liberal
ismes nye appell til politisk common sense kan tjene som
veiviser for dem som vil se.
På videnskapelig, akademisk grunnlag, og på alle punkter
støttet av statistiske fakta, fremlegger «Britain’s Industrial
Future» et utførlig nasjonalt arbeidsprogram med konstruk
tive idéer.
Det britiske rikes nuværende økonomiske situasjon kan
i korthet sammenfattes således:
Egentlig dårlige tider hersker ikke; den g jennemsnittlige
levestandard er høiere enn før krigen; arbeidstiden er kortere
og arbeiderbeskyttelseslovgivningen er nådd flere skritt frem
over. Men industrien som helhet enkelte spesialbrancher,
som automobilfabrikasjon og den kjemiske industri undtatt
arbeider tungt. Streiker og lockouter har siden 1919 hørt
til dagens orden. Landet importerer mere og eksporterer
mindre enn nogensinne tidligere. Dette skyldes vesentlig de
kroniske vanskeligheter for «the staple trades», (kull, jern og
stål, skibsbygging, ull og bomull, som tilsammen svarer for
mere enn halvparten av landets samlede eksport: 1913 58 pct.,
1925 55 pct, 1927 53 pct). 1 million arbeidsløse gjennem
en årrekke. Resultat: Kapitaldannelsen er mindre enn før
krigen; utsikter: middels gode, men på ingen måte overens
stemmende med hvad en nasjon i velstand og fremgang har
rett til å vente.
245
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
