Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Carl Jacob Arnholm: Valgordningen - X. Sluttbemerkninger
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Oslo, oktober 1928. Carl Jacob Arnholm.
Carl Jacob Arnholm: Valgordningen.
Men bestemmeisen er også direkte skadelig, og man har
hatt eksempler på at den har virket helt parodisk: En mann
som i 12 år har møtt som landrepresentant for Finnmark,
blev i 1922 utnevnt til fylkesmann i sitt fylke. Det skulde
være klart at dette skulde øke hans innsikt i fylkets anlig
gender og hans evne til å representere det. Men fylkesmannen
i Finnmark har sin embedsbolig i Vadsø, altså utenfor lands
kretsen, og fylkesmannen er dermed grunnlovsmessig hindret
fra å representere sin gamle krets på Stortinget.
Men seiv bortsett fra slike tilfelle virker bostedsbåndet
helt urimelig. Det er meningslöst at en venstremann skal si
farvel til all politisk ærgjerrighet om hans stilling tvinger ham
til å bosette sig i eller ved Oslo hvis han da ikke kan opna
valgbarhet annensteds ved å gå regjeringsveien. Hvis en
venstremann i Trondhjem vil på Stortinget, må han passe om
hyggelig på å bo utenfor bygrensen, mens en høiremann må
passe like omhyggelig på åbo innenfor. Det hele blir kun
stig og unaturlig. Og det er ikke bare tenkte tilfelle man
opererer med det var på den måte den socialdemokratiske
stortingsgruppe i 1921 mistet de fleste av sine førere.
Den valgordning vi fikk i 1919 var langtfra ideell i sin
oprindelige form. De mangler den lider av bør rettes. Og de
kan rettes. Helt tilfredsstillende resultater kan man neppe
nå uten gjennem ophevelse av grunnlovens kunstige sondring
mellem land og by. Men seiv om dette må stå som målet
kan man ved nogen omregulering av de nuværende valg
kretser i forbindelse med adgang til listeforbund opna en
praktisk brukbar ordning iallfall en ordning som sikrer
partiene forholdsmessig representasjon. Men i sine grunn
linjer er ordningen god. De andre forslag som har foreligget,
forslag som har bygget på enmannskretser med eller uten
tilleggsmandatet har ikke kunnet løse opgaven. Og deres
mangler har i motsetning til hvad der gjelder ordningen
av 1919 ikke ligget i detaljene, men i selve systemene. Det
virkelig verdifulle som blev opnådd i 1919, var at der blev
lagt et godt grunnlag for det videre arbeide henimot en rett
ferdig valgordning. Nu er opgaven å føre dette arbeide videre
frem.
278
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
