Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - C. B. Rud: Vårt forsvar må gjenreises - Kan vi forsvare oss?
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
20 Samtiden. 1929.
Vårt forsvar må gjenreises.
oss, at et folk som vil forsvare sig, også kan gjøre det;
et folk som ikke forsvarer sig, er derimot tapt for alle
tider.
Historien viser også, at seiv et lite tolk kan klare sig i
striden mot en stormakt o: grekerne mot perserne, Schweiz
mot Østerrike, Nederlandene mot Spania, Norge mot
Karl den tolvte. Dette er altsammen eksempier på, at seiv
det urimelige er blitt mulig der, hvor en seig og sikker og
ukuelig folkevilje står bakom.
I våre dager kan det se verre ut på grunn av de umåte
lige maktmidler, som en stormakt kan bruke mot en liten.
Men der kommer to momenter til:
Det første er, at seiv den største overmakt må betale
dyrt den seier, som må vinnes over en som forsvarer sig
iherdig.
Hvis svenskene i 1905 ikke hadde forstått, at det var vår
faste vilje å kjempe til det ytterste for å hevde vår selvsten
dighet, og hvis de ikke hadde forstått, at deres mulige ende
lige seier over oss vilde blitt altfor dyrekjøpt, er det visst
nok ikke tvil underkastet, at de hadde gått til anvendelse av
makt for å påtvinge oss sin vilje.
Det annet moment er, at der i våre dager står stormakt mot
stormakt over så å si hele jorden, og at derfor et lite land
nu neppe vil bli stående alene om å forsvare sig mot en
stormakt.
Hvis Tyskland under verdenskrigen hadde forsøkt å sette
sig fast på et eller an net strategisk viktig punkt av vår kyst
(f. eks. i Kristiansandsavsnittet, Bergensavsnittet eller Vardø
avsnittet), vilde vi under forsvaret av vår nøitralitet o: under
vårt forsøk på å kaste angriperen tilbake og ut av landet
ganske sikkert kunnet påregne hielp av Storbritannia. Hvis
vi derimot seiv intet hadde forelatt oss for å hevde vår nøi
tralitet, vilde Storbritannia likeså sikkert seiv ha satt sig i
besiddelse av vedkommende landsdel og i så fall også ved
blitt med å beholde den efter krigen.
Slik vil det gå oss, hvis vi er usle nok til ikke å ville
forsvare oss.
Når historien også har eksempier på, at seiv det iher
digste forsvar ikke har nyttet, da har det enten bare gjeldt
folkeslag av en lavere kultur, som var dømt til undergang,
297
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
