Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Knut Hamsun - Hans Aanrud: Mannen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
MANNEN
Nu, da Knut Hamsun er iferd med å passere syttiårsgrensen,
er det visselig mange som vil søke å kaste lys og heder
over ham ut fra hans diktning, prøve å forstå og klarlegge
hans indre utviklingsgang ut fra hans verker, med andre ord
tegne diktermenneskets psykologiske indre.
Det er ikke dette jeg skal gjøre, jeg skal ikke granske
hans diktning og komme med dypsindige psykologiske for
klaringer og kombinasjoner; men som den blandt denulevende
skrivende folk, der rimeligvis er den som träff ham tidligst
for omtrent fyrretyve år siden, da han var tredve vil jeg
prøve så vidt mulig å gi et enkelt og lettfattelig synsbillede
av mannen, ikke av dikteren, tegne ham slik som de fleste
av oss som ikke bare har lest ham, men også hatt det hell
å møte ham personlig, næsten uten undtagelse ser ham, og
alltid har sett ham, iallfall efter de første kampår, da billedet
av ham for de fleste ennu stod uklart og forplumret.
Til dette øiemed vil jeg begynne med å fortelle, at helt
Ira bare to år efter at jeg første gang møtte og talte med
Hamsun, har han alltid, enten jeg så ham eller tenkte på
ham, kalt frem i mitt minne de første linjer av et gammelt
gleint dikt, som jeg kunde og beundret i min barndom:
«Kong Knud sad stor og mægtig paa sin Trone,
en Herre drabelig og stærk som huld;
den danske, britiske, den norske Krone
var smeltet sammen i hans Krones Guid.»
At han kalte det gamle dikt frem i minnet var visselig
ikke bare på grunn av navnet, mange heter jo Knut uten at
23 - Samtiden. 1929.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
