Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nini Roll Anker: Victoria Benedictsson - II
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Nini Roll Anker.
omsonst for å reise sig; og når hun ikke makter å bryte for
holdet til Brandes, men klamrer sig til hans små velgjernin
ger, til minste vennlige ord, så er det ikke fordi hun enda
håber eller tror på ham, men fordi hun er sin egen dommer
og vet at et «forbi» bare kan sones med døden.
Det er blitt sagt at den kritikk hennes annen store roman
«Fru Marianne» fikk nettop fra den Brandes’ske krets i «Poli
tiken» var medvirkende til hennes død. At hun, svak og
elendig som hun var, øieblikksvis kjente sig «knekket som
forfatter» er nok så. Men hun som i den første tid av sitt
forfatterskap, ensom og enda økonomisk avhengig av andre,
møtte kritikk så rakt og modig hun som sa: «Når man
skriver fritt ut av sitt eget indre, da får man ta det som
derav følger, det være sig ondt eller godt» —hun vilde hatt
kraft til å stå for en ugunstig bokanmeldelse hadde hun ikke
tapt festet i sitt eget jeg.
Som kunstverk er ikke «Fru Marianne» uangripelig. Sitt
største verd har boken som tidsdokument og for det lys den
kaster over forfatterens personlighet. Den er i romanform
hennes heftige, kanskje naive, men modige opgjør med spørs
målet fri elskov. All hennes latente moderlighet, hennes
kjærlighet til arbeide, til svensk jord, hennes tro på de byg
gende krefter i menneskene strømmer i denne bok den lar
oss som ingen av hennes andre bøker ane hvad hennes for
fatterskap kunde blitt, når hun hadde fått rystet av sig litte
rære dogmer og torde stole helt på sitt talent og sin personlighet.
Da konflikten i boken strammes, da fru Marianne står
föran valget mellem den mann hun er gift med og har god
het for og vennen Pål, som hun er forelsket i, løser Victoria
Benedictsson den ved at la det skje, som for henne betyr
den absolutte løsning: Marianne merker hun skal ha sitt
første barn. Fra det øieblikk hun skjønner hun skal bli
mor, gripes hun av skam over å ha sviktet barnets far, om
bare i tanken det flyktige kyss Pål har gitt henne brenner
henne som et Kainsmerke, hun får ikke fred før hun har
bekjent alt for mannen og som bot og straff tar hun mot
hans bebreidelser og månedslange kulde, til hun endelig ved
ydmygt tålmod vinner hom tilbake.
Intet kan være mer betegnende for Victoria Benedictssons
syn på kvinnelig ansvar, på kjærlighetens plass og misjon i
394
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
