Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Per Rygh: Enevelde eller maktbalanse? En gyllen middelvei - III - IV
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Enevelde eller maktbalanse?
de høistemte hyldningsord utvilsomt uttrykk for det store
folks ærbødighet og hengivenhet. Men nu? Seiv i en offisiell
tale 17de mai -eller en annen anledning vil et citat av diktet
fremkalle smil hos de fleste tilhørere, helt uavhengig av
partigrenser. Og i privatlivet er folk, som for alvor ser op
til Stortinget, omtrent likeså sjeldne som folk, der tror på
huldrer eller nisser. Stortingsmenn forarges ofte over, hvad
de ser på trykk om Stortinget; de skulde bare høre, hvad
der sies muntlig, rundt om, av almindelige jevne men
nesker. Eller tal med almindelige gjennemsnittsmennesker
i Frankrike, Tyskland, Danmark eller Sverige om deres par
lamenter. Begeistring eller hengivenhet hører man sjelden,
oftest en skuldertrekkende likegyldighet, ikke sjelden likefrem
forakt. Man får inntrykk av, at når de fleste allikevel ennu
holder på det, er det nærmest «faute de mieux’are», som
svensken sier, fordi de mener, at after all er det dog mindre
ille enn et enevelde å la Mussolini eller «Proletariatets dik
tatur» å la Moskva.
Hvad er da årsakene til dette parlamentarismens übe
stridelige forfall? Dypest inne, hvor paradoksalt det enn kan
høres, den almindelige stemmerett, som jo teoretisk
nettop skulde være apoteosen av de doktriner, parlamentaris
men selv er bygget på.
Saken er, at selve det parlamentariske system, således
som det utviklet sig i sitt moderland, England, er bygget
på den forutsetning, at der i samfundet finnes to hovedstrøm
ninger to livssyn om man så vil en konservativ og en
liberal, som efter naturens orden vil skiftes til å ha over
vekten, og den samme hovedstrømning som har overvekten
i parlamentet, bør da også ha den i Regjeringen for å sikre
et harmonisk samarbeide mellem disse. Men nettop fordi
skillet gikk efter ho ved strø mni n ger, livssyn, var det
til disse man appellerte ved valgene mer enn til velgernes
personlige interesser i enkelte spesielle saker. Men en appell
til idéer forutsetter en høiere politisk kultur hos velger
korpset, sett som helhet, enn en appell til egeninteresser.
403
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
