Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Per Rygh: Enevelde eller maktbalanse? En gyllen middelvei - V
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Enevelde eller maktbalanse?
Faktum er altså, at i alle parlamentarisk styrte land
har vi helt almindelig stemmerett til valg av parlamenter,
som praktisk talt er eneveldige. Makten i parlamentet og
dermed makten i landet avhenger av antallet av de stem
mer man kan fange. Det vil igjen si, at hvert parti, hver
politiker, som virkelig streber efter makten, må innrette sig
på å vinne flest mulig velgere. Men av den almindelige
stemmeretts velgerkorps er det kun den mindre del det
gjelder innen alle partier som har egentlig almenpolitisk
kultur og tenkning. De fleste er dels apatiske, dels ukyndige
overfor de almenpolitiske synsmåter. Men egeninteres
sen, iallfall den øieblikkelige, ser alle eller tror å se, og en
appell til den kan alltid påregne svar. Og klassekampen
har igjen gjort meget både til å styrke og til å spesifisere
denne egeninteresse og gitt folk også utenfor de egentligste
klassepartier en fornemmelse av, at den igrunnen er det
naturlige og legitime grunnlag for en velgers benyttelse av
sin stemmerett. Dette har med nødvendighet ført til valg
løftenes regime. Nu er som bekjent valgløfter ikke alltid
til for å holdes, men et visst press øver de dog, og også
mellem valgene skjeler den parlamentariker som ønsker sitt
parti og sig seiv fremgang, uvilkårlig efter, hvad han tror vil
smake flest mulig velgere. Og når da parlamentet også be
hersker regjeringen og dermed har eneveldig makt, fører
dette uvilkårlig til at dette enevelde i stor utstrekning brukes
til å fremme den presumtive øieblikkelige velgersmak.
Men det vil igjen efter den almindelige stemmeretts mentale
innstilling uundgåelig si, at det blir de forholdsvis lavere og
snevrere interesser som dominerer: de rent lokale interesser
og de tallrike velgerklassers formodede øieblikkelige
økonomiske interesser, alt desto sterkere aksentuert, jo mere
velgerinteressenes utskillelse i grupper har skapt mange par
tier og dermed den kompromissfare, som er en av parlamen
tarismens verste pestbyller. En fastholden ved en tåpelig
het som f. eks. Flåmsbanens bygning kunde overhodet bare
tenkes under et parlamentarisk enevelde.
Mest fiasko har vel næsten den kontinentale parlamen
tarisme gjort på finansområdet. Forklarlig nok. Hvad en
konges kapriser eller en maitresses ødselhet kunde ødelegge
405
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
