Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Etienne Fournol: Franske betraktninger over amerikansk kultur
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Etienne Fournol.
som så ofte av turister og moralister er blitt betegnet som et
av de eiendommeligste trekk ved den amerikanske kultur,
ikke tilslutt vil trette kvinnene seiv. En civilisasjon som den
amerikanske møter kanskje mere hemmelig motsigelse og mot
stand fra kvinnene, dens dronninger, enn fra mennene, dens
slaver. For det er godt mulig at kvinnenes vesen ikke er
underkastelse. Det er sikkert utvalg og smak, begreper som
det vil bli liten plass for i en helt ensartet menneske
het. Slik at det ikke er umulig at det land som har gjort
kvinnen til herskerinne, mest av alle har miskjent henne.
Dette fører oss imidlertid over til det annet forbehold
jeg sa jeg vilde ta i spørsmålet om denne fremtidige verden.
Kanskje er det det kvinnelige som kommer til å redde det beste
av individualismen i en verden som er truet av ensartethet.
Det er kanskje ikke uten grunn at disse betraktninger
om amerikanernes moralske konformisme særlig har slått
franskmenn. Det som mest kommer til å lide iet samfund
grunnlagt efter amerikansk mønster, er anden, og andens fri
het. Det som vil motstå ensartetheten er det intellektuelle
element, som av naturen søker å skille sig ut fra alt annet,
streber efter å uttrykke sin egen personlighet.
Nettop denne andens uegennyttige forskerarbeide er de
latinske rasers privilegium og svakhet. Kanskje rører vi her
ved det dypeste i det som adskiller latinerne og angel
sakserne.
Angelsakserne bygger sin åndsutvikling på et sterkt almen
gyldig religiøst grunnlag. I Amerika er denne religion dess
uten meget enkel og faller mere og mere sammen med den
almindelige moral. Et minimum av teologi, og så fremad
til handling! det er sikkert angelsakserens opdragelsesmotto.
Den høieste lyst er for latineren andens seire, som vil gi
dem det er deres evige håb nøkkelen til livets og ver
dens gåde. Og fremfor alt er hans høieste vellyst all andens
lek, seiv hvor den er unyttig, endeløs.
Angelsakseren nærer snarere litt mistillit til det rene
åndsarbeide. De setter ikke pris på denne åndelige lek, fordi
intet kan løse dens motsetninger: det er virkelig en lek, som
alltid kretser om sig seiv. Fra et praktisk utgangspunkt har
de bare avsky for denne sørgelige adspredelse.
Men denne lek har sin betydning for menneskeheten. To
456
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
