Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sherard Vines: Motsetninger og kompromiss i moderne engelsk litteratur
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Days after pur talk
I saw her sitting
Through gilded trellises
of the heat, Dolores
Inez, Manuceia
Isabel, Lucia
Mock time thai flies.
Motsetninger og kompromiss i moderne engelsk litteratur.
mål står fra folkets mere uklare begreper, som for den
saks skyld gjerne kan være Guds egne; legg merke til hvor
meget nærmere den georgianske tid står en slik guddom.
Blunder, som kunstner alltid blandt de fremste, er her
en som kommer i betraktning. Da han i sine yngre dager
skrev landskapspoesi langt bedre enn Shanks, Drinkwater,
eller nogen annen av georgianerne, var han kanskje den mest
populære dikter i England. Men siden lærdom, erfaring og vis
dom har ført ham nærmere det 17de århundres metafysikere,
har enkelte mere indolente kritikere anklaget ham for uklar
het. Særlig har det gjeldt hans English Poems (1925);
og hans like dype In Retreat (1928) kommer sikkert til å
fremkalle lignende klager. Det er så lett å avvise som uklart
alt det som krever en liten anstrengelse for å bli forstått.
Ringere omenn talentfulle lyrikere fra «venstregruppen»
synes å ha langt mindre sympati enn han hos massen.
Richard Church, et godt eksempel på det nøkterne hos
«venstre», kan skrive på denne måten:
Drooping over the fire.
The injection of courage
was loosing its strength.
Hvor rytmen synes svak og sproget blodløst i sammen
ligning med «hvad publikum ønsker» og slik som la oss si
G. K. Chesterton skriver:
Oh, Noah he kept an ostrich farm, and fowls on the largest scale.
He ate his egg with a ladle in an egg-cup hig as a pail,
And the sonp he took was elephant soup, and the fish he took was whale .
Kontrasten er imidlertid veloverveiet. På venstre fløi
av de litterære politikere kan godt en Roy Campbell, forfatte
ren av The Flaming Terrapin ogThe Wayzgoos
(sistnevnte en barsk satire) larme og tordne; og Edith Sitwell’s
rytmer i en høiere grad enn hennes meget omtalte brødre
Osberfs og Sacheverell’s —klinge muntert forførerisk i alles
ører:
491
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
