Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sherard Vines: Motsetninger og kompromiss i moderne engelsk litteratur
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Motsetninger og kompromiss i moderne engelsk litteratur.
og føle kunstnerisk er bare tørre fullkommenheter, hvis de
ikke beveges av den ånd som hverken er intelligens eller
følsomhet, men forstandens usvikelige sikre kraft.» Men akk,
vi vet godt at våre store masser ikke har nogen trang til å
søke «forstandens usvikelige sikre kraft». Deres sinn blir
mere og mere innstillet på kinoens uvirkelige og forstands
tomme verden, og så kraftig er nu det almindelige oprør mot
forstanden at vi kan begynne å spørre oss om hvilken este
tikk er den rette, Read’s eller Hollywood’s. Og hvor og av
hvem blir seden sådd for morgendagens levende litteratur,
i Mornings in Mexico av Lawrence, eller i TheSacred
Wood av T. S. Eliot?
Eliot seiv erkjenner at tidene er ugunstige for nøktern
tenkning, og ser gode grunner for å «opponere mot visse ten
denser i vår tids liv». Allikevel tror han å skimte et glimt
av håb for frenitiden; det er mulig at vår intellektuelle litte
ratur er forut for sin tid og at den har anerkjennelsen i vente
(se The Criterion, vol. VII, no. IV). Alvorlig og viden
skapelig grundig som han er, appellerer Eliot til alle tenkende
mennesker; men det er allikevel mere sannsynlig at Wyndam
Le w is, hin ensomme fribytter, vil kunne påtvinge fienden
sin vilje ved hjelp av en mere robust taktikk. Som vi alle
rede har slått fast er det hans særlige opgave å påvise anstrøk
av mekanisk og retrogressiv følelsesbetoning på alle feiter av
åndsvirksomheten. Kunstneren, filosofen, naturvidenskaps
mannen eller historikeren er ikke mindre skyldige enn dik
teren eller romanforfatteren (se The Enemy, Time and
Western Man, The Childermass, Parti). Lewis er
som I. A. Richards fagmann. Skjønt deres synspunkter
er fundamentalt forskjellige, søker de begge en ny estetikk . .
Richards ønsker å bygge sin på psykologi (se Pri nei pl es
of Li terar y Criticism, Science and Poetry) og
vilde føretrekke at kunst også i det almindelige liv skulde
tre istedenfor (religiøs) tro som et middel til psykisk innstil
ling. Lewis som er mere av en metafysiker, ønsker at den
estetiske såvel som alle arter av filosofi skulde henføres til den
rent intellektuelle eller «statiske» standard. Elter Time and
Western Man, kunde man ha trodd at han hadde levert
sin hovedoffensiv mot tid og rum-sentimentalistene, fra Wells
til Einstein; men ifjor har han forbløffet oss med å sende
493
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
