Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sherard Vines: Motsetninger og kompromiss i moderne engelsk litteratur
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Sherard Vines.
Sherard Vines: Motsctninger og kompromiss i moderne engelsk litteratur.
den ellers måtte finnes, er sikkert ikke hos de to sislnevnte
forfattere. Men den kan opdages i mere enn i sproget hos
Joyce; mens Mrs. Woolf i sitt innerste vesen er konstruktiv,
samtidig med at hun f. eks. i Mrs. Dalloway og To the Light
house gir plass for visse virkningsfulle bergsonske ideer om
tiden, hvad enkelte kanskje vilde forsøke å se som følgen av
den romantiske besettelse. Form, denne disiplin overfor både
subjekt og objekt er så tydelig tilstede hos henne.
Det er ikke meningen å hevde at kunsten bør stivne, eller
benekte at god kunst fra tid til annen lar sig modifisere. Men
den opløsning som er blitt pekt på i enkelte bøker og hos en
kelte forfattere, vil være ensbetydende med en endelig tilintet
gjørelse ikke av former, men av kunsten seiv. Når Lawrence
forsvarer dyrenes uartikulerte skrik og setter dem over menne
skelig tale, angriper han selve menneskehetens litteratur. Dess
uten ser det ut til at jo mere litteraturen trekker sig tilbake til det
punkt hvor opløsningen begynner, eller mot de betingelser for
bevegelse som bedre opnåes gjennem filmen, dess mere sannsyn
lig er det at den faller i publikums smak. Skal man så by denne
store masse en høipanne-opdragelse, eller må de intellektuelle
klikker gjøre store innrømmelser? Mens nogen få vil håbe på
det første og beklage det siste, synes iallfall det sikkert for alle
at de nuværende økonomiske forhold må utelukke en tilbake
venden til det aristokratiske system som begunstiget den au
gustianske intellektualisme på Drydens eller Popes tid. Og det
er overmåte tvilsomt om vårt i sitt innerste vesen romantiske
demokrati vil ta imot en opdragelse beregnet på å opmuntre
en intellektuell gjenfødelse. Romantikere som Shaw og Wells
har vært alt for flittig på ferde med å ødelegge chancene,
og Arnold Bennett altfor villig til å snakke publikum rundt
med optimistisk smiger. Tross tapperhet hos de få forkjem
pere for forstand og lærdom som vårt århundre har undt
oss, kan vi derfor ikke føle oss særlig sangvinske med hen
syn til en stor intellektuell bevegelse i den nære frem tid.
496
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
