Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Axel Otto Normann: Genève 1929 - III
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Axel Otto Normann: Geneve 1929.
gene. Debattene i tredje kommisjon viste iallfall at også den
opinion som krever mer enn et lunkent kompromiss av ned
rustningskonferansen i 1931 vil komme sterkt tilorde.
Et av de forslag som best karakteriserer den nye trang
til resultater i forbundet og den nye virkelighetsnærhet i for
bundets politikk, er Kinas forslag om at paktens artikkel 19
må bli anvendt. Dette forslag skapte samme bevegelse blandt
forbundets kompromissmakere som Robert Cecils resolusjon.
Mens Robert Cecils resolusjon bragte den forberedende ned
rustningskommisjons magre programkompromiss i fare, bragte
Kinas forslag alle fredstraktatene i fare. I fare vil i dette til
felle si at de kunde bli utsatt for å bli forbedret. Artikkel 19
sier som bekjent at en forbundsmakt fra tid til annen kan
kreve bestående traktater revidert. Man omgikk saken i sin
almindelighet, idet man anmodet Kina om å bringe spørs
målet om de kinesiske undtagelsestraktater inn for næste for
bundsforsamling.
Ingen forbundsstat kan herefter negligere sin forbunds
politikk. Støtt og sikkert tvinger den sig frem til sin centrale
plass i hver stats utenrikspolitikk. Spørsmålet om hvilke
krefter forbundet skal tjene blir mere og mere aktuelt. Også
for Norge innebærer dette store konsekvenser. Man klager
over at konvensjonene ikke blir ratifisert; men det første man
i den . anledning må sørge for er at delegasjonene er homo
gene uttrykk for de sittende regjeringers politikk. Og de
sittende regjeringer må være ansvarlige for de konvensjoner
delegasjonene går med på i Geneve. Forbundspolitikken blir
herefter et betydningsfullt ledd i landenes valgpolitikk, i lan
denes diplomatiske arbeide. Kravene på en diplomatisk for
beredt målbevisst forbundspolitikk vil stige. Og innen delega
sjonene må snakkemestrenes taleøvelser om mere og mindre
interessante formalia tre i bakgrunnen for faglig og politisk
innsikt.
Dette er nogen av de perspektiver som det förekommer
mig at den tiende forbundsforsamling gir tydeligere enn nogen
tidligere forbundsforsamling.
Axel Otto Normann.
528
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
