Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Harald K. Schjelderup: Psykoanalysen og den moderne teoretiske psykologi - I
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Harald K. Schjelderup.
Stadig større betydning fikk efterhvert også helhetstanken
i psykologien. Naturligvis hadde heller ikke de eldre psyko
loger kunnet være blinde for, at de sjelelige fenomener ikke
er noget blott aggregat av psykiske komponenter, at en op
levelse er noget annet og mer enn summen av de «elementer»
som inngår i den. Wundt opstillet «prinsippet om den
skapende syntese» som et psykologisk hovedprinsipp, og på
forskjellige mater søkte andre psykologer å gi uttrykk for det
samme grunnforhold. En særlig heldig formulering gav
Chr. v. Ehrenfels i 1890 i sin avhandling «Über Gestalt
qualitäten». Hovedinteressen var imidlertid i den eldre psyko
logi vendt mot «elementene». Først i nutiden er helhets
synspunktet, «form»-tanken og strukturtanken for alvor trengt
inn i den eksperimentelle psykologi.
Hvor betydningsfulle de nye synspunkter, som gjennem
tenkepsykologien og undersøkelsene over «form»-spørsmålene
har arbeidet sig frem, enn i og for sig kan være, så har de
imidlertid allikevel ikke i nogen vesentlig grad bidratt til å
avhjelpe den mest avgjørende mangel, som klebet ved den
eldre eksperimentalpsykologi.
Möbius har henpekt på denne mangel med ordet: «Mis
kjennelsen av det menneskelige driftsliv er et virkelig testi
monium pauperlatis for psykologene.» Nettop her ligger vel
hovedgrunnen til den skuffelse studiet av skolepsykologien
så ofte har beredt dem, der i den hadde håbet å finne en
hjelp til virkelig förståelse av sig seiv og sine medmennesker:
Man kunde i årevis studere psykologi og arbeide i de psyko
logiske laboratorier uten å bli stort bedre menneskekjenner og
uten å få en dypere förståelse av sitt eget vesen og hjelp til
løsning av sine sjelelige konflikter. Man lærte nok meget i
og for sig interessant og verdifullt om sansenes funksjon, om
virkningen for hukommelsesydelsene av gientagelsene og deres
fordeling, om reaksjonstider o. s. v. o. s. v. Men om det in
stinktive grunnlag for vår adferd, om drifter og lidenskaper,
om det der skjult rører sig i sjelens dyp og bestemmer vårt
vesen, om selve drivkreftene for våre handlinger, om grunn
laget for våre følelser om alt dette hadde den litt eldre
videnskapelige skolepsykologi praktisk talt intet av betydning
å si. Derfor blev da også det billede de vanlige psykologiske
lærebøker gav av vårt sjelsliv så forunderlig fattig og ufullstendig.
530
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
