Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Harald K. Schjelderup: Psykoanalysen og den moderne teoretiske psykologi - II
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Harald K. Schjelderup.
2. de lover og prinsipper efter hvilken reaksjonene modifiseres
gjennem «erfäringen»; og 3. dets tidligere livshistorie.
Overenstemmende med dette skjema er det vi «forklarer>
barnets fryktreaksjon i det nevnte eksempel. Vi regner med
en oprindelig tendens til å reagere med frykt på voldsom
adferd og smertetilføielse. Vi vet videre at de oprindelige
reaksjonsmåter modifiseres overensstemmende med «prin
sippet om den betingede reaksjon» eller «associasjonsprin
sippet». Og vi vet endelig, at i dette barns liv oplevelse av
voldsom adferd og smertetilføielse har gått sammen med
synet av denne mann. I disse tidligere oplevelser finner vi
på grunnlag av associasjonsprinsippet förklaringen på at synet
av mannen senere, også når han ikke er voldsom, vekker
frykt hos barnet.
Psykologien forklarer altså menneskelige (og dyriske) re
aksjoner på grunnlag av samvirke mellem oprinde
lige reaksjonstendenser og spor efter tidligere
erfaringer.
De nedarvede, artsmessige reaksjonstendenser hos men
nesket kan man naturligvis søke å studere gjennem direkte,
eksperimentelle undersøkelser. Jeg henviser som eksempel
til Watsons kjente undersøkelser over de første følelses
reaksjoner hos spebarn Den direkte undersøkelse av de
oprindelige reaksjonstendenser støter imidlertid på trange
skranker. Seiv de reaksjonstendenser, som består fra fød
selen av, kan være modifisert ved selve fødselsinntrykkene.
Videre er der instinktive tilbøieligheter, som først trer i virk
somhet måneder eller år efter fødselen, og hvis utslag da
naturligvis vil modifiseres efter de oplevelses- og adferds
former som på forhand er blitt utviklet. Og endelig har
instinktene sin historie og undergår betydningsfulle forandrin
ger, også bortsett fra de forandringer som skyldes spor efter
erfaringer. Først ved å supplere den mer direkte eksperi
mentelle undersøkelse gjennem et inngående sammenlig
nende studium av menneskers hele livshistorie
kan vi her håbe å komme til større klarhet.
Også prinsippene for erfaringenes eftervirkninger kan
man tildels studere gjennem direkte laboratoriumsmetoder.
Således har den eksperimentelle hukommelsespsykologi ut
formet en beundringsverdig metodikk. Også her støter man
534
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
