Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Harald K. Schjelderup: Psykoanalysen og den moderne teoretiske psykologi - II - III
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
35 Samtiden. 1929.
Psykoanalysen og den moderne teoretiske psykologi.
også vanskelig være nogen tvil om at praktisk talt hele den
gjengse skolepsykologi vil komme i støpeskjeen, når fagpsyko
logene seiv lærer å anvende den psykoanalytiske metode,
og ikke lenger överlåter de mest centrale psykologiske under
søkelser fortrinsvis til medisinerne, hvis kjennskap til de
andre psykologiske metoder og resultater naturligvis ofte er
meget mangelfullt.
Psykoanalysen har vist, hvordan det «sjelelige apparat»
er organisert i forskjellige «systemer», og at der i det ene
system kan foregå prosesser, som synes helt ukjente for be
visstheten og allikevel på en måte, som har vært skole
psykologien helt ukjent, er medbestemmende for oplevelse og
adferd. Den har ved å studere disse übevisste prosesser i
høi grad utdypet den psykologiske förståelse av hukommel
sesfunksjonene, av følelseslivets forviklinger og svingninger,
muliggjort et nytt syn på feilreaksjon og drøm, gitt nye
verdifulle bidrag til kunstens og religionens psykologi, lært
en annen förståelse av barndom og ungdom, åpenbaret en
rekke for den tidligere skolepsykologi ukjente sjelelige «me
kanismer», som er felles for normale og patologiske tilstander
og prosesser, og endelig hvad der er det aller viktigste
kastet helt nytt lys over hele karakterutviklingen.
Nettop på de områder hvor den tidligere psykologis
maktesløshet var størst, har altså psykoanalysen gitt mid
lene til en overordentlig utdypelse av den psykologiske er
kjennelse.
Man skulde da vente at psykologene på det mest levende
hadde interessert sig for de nye forskningsmuligheter, som
psykoanalysen åpner. Man møter imidlertid en eiendommelig
situasjon: Mens de analytiske synsmåter har tiltrukket sig
en voksende opmerksomhet og interesse hos litteraturforskere,
biografer, antropologer og religionsforskere, for ikke å tale
om det store publikum, har fagpsykologene stort sett enten
helt ignorert psykoanalysen eller har avvist den på ganske
overfladiske premisser.
Ganske visst har i et par av de mindre land psykoana
lysen fått en mer avgiørende innflytelse på universitetspsyko-
537
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
