Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tallak Lunden: Herman Wildenveys ungdomsdiktning - II
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
håret som sorte ravne
du dengang?»
I «Sommerens saga» finner vi følgende linjer:
Herman Wildenveys ungdomsdiktning.
Veia. Underlige stemninger gjester hans sinn, rytmer og rim
risler av sig seiv inn i hans øre, forteller han.
I 1902 får han trykt sin første lille diktsamling, «Campa
nula» (Tvedtes forlag). Forfatteren har ikke som Welhaven
gitt sig til å avvente de fullmodne år før han lar sin strenge
lek høre, han er 16 blanke somre gammel denne blåøiede,
svartluggede sønn av Norges urskog.
De egenskaper som kom til å særkjenne den senere
Herman Wildenvey, spøken, viddet, ironien, respektløsheten,
vil en lete næsten forgjeves efter hos den 16-årige poet. Seiv
erotikken synes næslen ukjent for ham. Et av diktene, «Til
dig», åpenbarer imidlertid at kjærligheten har giestet hans sinn.
Du med de mange navne
og med de øine brune
lysende litt av lune -
Dig vil jeg hilsen sende,
kanskje det blir den siste
blott for at du ei visste
hvordan et hjerte kan brenne.
En blek liten minnelse om den vordende spøkefugl og
mester i versenes elskovslek møter vi iblandt, f. eks. i «Husker
Jeg gjemmer ditt minne i bjertet mitt
du vårfriske lille,
som jublet imot mig så mangen en trille,
som sommetider sendte de skjelmskeste bl ikke
og sommetider ikke —,
Det er den førsle lille opsang til «Selma», «Ballets dron
ning» og utallige andre i de kommende år.
I blideste skjærsommernatt
ynglingen favnet sin skatt,
den festet for alle tider
Det er ingen Ferdinand smed som er ute på ulovlige
tokter og gjør strandhugg i møenes flokk. Har den ærbare
yngling tatt sin elskede i favn, er ikke prest og hus og hjem
men bare nogen som smertet litt
579
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
