Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Arnulf Øverland: Sigmund Freuds psykoanalyse - V
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Sigmund Freuds psykoanalyse.
Men de avgjørende beviser på psykoanalysens videnskape
lige verdi får man først gjennem de gunstige resultater av
den analytiske terapi. En lægemetode kan ikke virke hel
bredende, hvis den er gal. Psykoanalysens metode er da
også fremgått av de problemer, som stillet sig for den prakti
serende nervelæge, og dens teorier er kommet til som en for
klaring på de erfaringer man har høstet i praksis.
Det viser sig at nevrosene i sin ætiologi frembyr påfal
lende likheter med drømmene. De har felles kilder: Et for
trengt ønske, som søkes realisert mot jeg’ets vilje. Der finner
sted den samme strid og den samme kompromissdannelse
mellem ønske og censur, den samme fortetning og forskyvning.
Symboldannelsen følger de samme veier som idrømmearbeidet,
symptomhandlingene danner en nøiaklig ekvivalent til drøm
mebilledene, nevrosen kan betraktes som en våken drøm, hvor
den syke gir en dramatisk opvisning av drømmens innhold.
De eksempler Freud seiv anfører tar for stor plass til å
kunne citeres her. Det følgende låner jeg derfor fra annen
kilde (0. Pfister: Die psychanalytische Methode).
En tolvårig pike blir tatt under behandling fordi hun på
forskjellig vis mishandler sig seiv, river hår ut av hodet og
lignende. Hun vet selvfølgelig ikke hvorfor hun gjør dette.
Det er en hysterisk tvangshandling. Under analysen erindrer
hun at hun engang har vært utsatt for et attentat fra den
eldre bror. Erindringen om dette attentat var fortrengt fordi
det svarte til hennes eget forbudte, incestuøse ønske. Ved
symptomhandlingen reproduserer hun nu dette attentat, dog
ikke i sin helhet, men kun for de delers vedkommende, som
ikke altfor tydelig illustrerer det fortrengte ønske. Det er
mulig at symptomet også imøtekommer en selvbestraffelses
tendens og derved har lettere for å trenge igjennem. Såsnart
de fortrengte erindringer og ønsker var blitt
bevisst, bort fa It symptomene!
Förklaringen er denne: Der finner ingen symptomdan
nelse sted ved bevisst beslutning. Patienten søker riktignok
i enkelte tilfelle å motivere sin mer eller mindre besynder
lige adferd; men denne motivering er alltid en kunstig kon
struksjon, en «rasjonalisering», og den er i de aller fleste til-
615
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
