Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Arnulf Øverland: Sigmund Freuds psykoanalyse - VI
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Arnulf Øverland: Sigmund Freuds psykoanalyse.
Når man er ferdig med den første stormende gjennem
lesning og siden tar bøkene for sig med mere ro, vet man
ikke, hvad man mest skal beundre hos Sigmund Freud, tan
kens nådeløse skarphet eller dens uhørte dristighet. Eller
kanskje det er ennu noget mere: Mange grunnlærde meta
fysikere har vært både skarpe og dristige især så dristige,
at de har forlatt jorden og livets usle materie og begitt sig på
tankeflukt ut i blå luft og vind og ingenting. Ennu engang
blir Freuds likhet med Darwin påtagelig. De har aldri svevet
så høit, at de tapte tingene av syne. De husket hele tiden,
at de var mennesker. Man kunde fristes til åsiat de hadde
stukket fingeren i jorden og luktet hvor de var.
Det er riktig å oversette «Vorlesungen» først. Ved den
får man den nødvendige oversikt og orientering i psykoana
lysens problemer, og den er mere lettlest enn Freud ellers
pleier å være. I nogen grad skyldes dette oversetteren, hvem
det først og fremst har vært maktpåliggende å gjøre boken
forståelig uten på noget punkt å gå forbi vanskelighetene og
popularisere. Han dyrker ingen privat ærgjerrighet som sti
list, men har helt ut stillet sin faglige kyndighet og sin klare
fremstillingskunst i opgavens tjeneste. Kristian Schjelderups
oversettelse er helt god : intet er gått tapt.
Om ennu nogen vil finne boken tung, så er der ikke
noget å gjøre med det. Den ting å tilegne sig sin tids tan
ker, kultur, dannelse, eller hvad man vil kalle det, den koster
litt arbeide, man kan virkelig ikke få den billigere.
Vil man følge med i tiden en streben som nok kan
gi sig komiske utslag, men som allikevel er aktverdig så
er det her, man finner tidens hovedstrømning. Ikke hos
«stjernen fra østen», ikke i Rudolf Steiners «Goetheanum»,
ikke hos «Hunden fra Baskerville» eller byfoged Dahl. (At
der er fullt av spøkelser i verden og Fredrikstad, det vet vi
fra før.) Å r hundred ets nye tanke er her i denne
boken.
Tilslutt et fromt ønske, næsten bare et sukk: Om også
nogen av våre diktere helst de som «lodder sjelelivets
dybder» vilde prøve, om de kunde lære litt av en, som
har S jortdet Arnulf Øverland.
618
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
