Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Jean Lescoffier: Clemenceau
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Clemenceau.
innførelse? Man kjenner utbruddet: «Hvor republikken var
skjønn under keiserdømmet!» Det nye styre var så svakt,
så forsagt, så fjernt fra sin revolusjonære oprindelse. «Efter
at det revolusjonære parti er kommet til maklen, lever det i
en evig redsel for de krefter som har ført det dit.» Clemen-
ceau vedblev med å være i opposisjon; han var den inkar
nerte opposisjon. Jeg husker ennu Brandes’s utbrudd efter
et ophold i Karlsbad, hvor han hvert år traff Clemenceau og
forhørte sig om franske forhold: «Republikken er ennu ikke
kommet lenger enn til å likvidere keiserdømmets fallitt.»
Clemenceau kokte av utålmodighet og forbitrelse. Gambetta
hadde begeistret ham før. Men Gambetta som var en generøs
natur hadde mistet sine prinsipper av syne. «Han visste ikke
lenger hvor han vilde hen.» Clemenceau veltet ham. Han
veltet Ferry, Freycinet og en rekke andre Når man senere
bebreidet ham dette massemord, svarte han: «Jeg har bare
veltet et eneste ministerium, det var alltid det samme.» Det
vil si: Den samme opportunisme, den samme feige mid
delmådighet. Partiene har sine programmer som aldri holder
ord. Politikerne har sine fasader som skjuler deres begjær
lighet. Bourgeoisiet forsvarer sine penger. Kirken «som en
gang var et oprør av fattige, er nu blitt et syndikat for rike».
Socialismen preker utopier. Clemenceau rev übarmhjertig
alle masker vekk. Han sa høit hvad andre lenkte lavt. Hans
skarpe virkelighetssans vant beske seire. Hans høie idealisme
også, for politikken lever ikke av egeninteresser, men av ideer.
Det er ikke to sannheter, en for styrende og en for mengden.
Derfor ropte han på sannhet, fordi den er selve sundheten i
folket, iallfall for et folk som er livet verdig.
Denne opposisjonens Clemenceau blev lenge miskjent.
Han har nok vært brutal, utfordrende, urettferdig, det er det
ingen tvil om. Han hadde urett overfor Ferry, som også var
en stor patriot. Han var en motstander av kolonialpolitikken,
men har senere innsett at denne politikk har vennet Frank
rike til farer, mot og ydet landet god hjelp. Men stort sett
var det ham som hadde rett. Denne umedgjørlige polemiker
så uhyggelig klart. Hans pessimisme var et utslag av mot.
Han var sitt lands samvittighet, dets politikks ære.
5
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
