Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Jean Lescoffier: Clemenceau
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
bedrift.
Jean Lescoffier.
spurt, «tenker De å dekke den engelske armé eller forsvare
Paris?» Uten et øieblikks betenkning svarte han omtrent føl
gende: «Paris, mine herrer, det er Frankrike. Hver bonde, hver
soldat i Frankrike føler sig nærmere knyttet til Paris enn til
sin egen landsby. Men om så Paris blir brent og ødelagt,
det har ikke noget å bety! Vi skal komme og forsvare dere
ved Calais!» Hele Clemenceau har vi i dette svar, i denne
uimotståelige beslutningskraft der slår ned som lynet. Den
voldsomme virkning hans ord hadde gjorde i samme øie
blikk den felles kommando til virkelighet. Og han tilføiet
gjerne, når han fortalte om det: «De skulde ha sett offi
cerene. De kunde ha slikket mine støvler.»
Derefter kom turen til den franske front, som blev brutt.
Tyskerne trengte frem til Chåteau-Thierry. Officeren som holdt
ham underrettet fra minutt til minutt fant ham sittende i
halvmørke i sitt kontor. Han så for sig et helt folk på
vandring, på flukt fra Paris, kjempende fot for fot, like til
havet. Men gi sig? Aldri. Kammeret begynte alt å skrike
op. Han svarte med å proklamere kamp på liv og død.
Han dekket Foch. Det er uten sammenligning hans største
Resten er kjent. I alle fall i store trekk. Seieren, våben
stilstanden, fredstraktaten.
Man har ofte beskyldt ham for å ha vært hård. Og at
tyskerne sier det, kan man forstå. Men for det første må
man huske at han aldri har pyntet sig med medfølelsens og
dydens maske. Han har vært ærlig til det ytterste. Og når
man kaller ham grusom, glemmer man at han alltid har
protestert mot vold og at enhver erobring var ham mot
bydelig. Men at man av all kraft forsvarer sin rettferdige
sak, i påvente av at verden skal bli bedre, det er en annen
sak’. Ikke en eneste gang under foihandlingene har han
villet vite av anneksjoner, «det er godt nok for Bismarck»,
og en general som ønsket en annen politikk kalte han barskt
til fornuft. På bunnen av denne konflikt ligger følgende uover
ensstemmelse: Enkelte hevder: Menneskeheten først. Clemen
ceau mente og skrev: Fedrelandet er like uundværlig som
individet. Men han tilføiet: «Fedrelandet har ingen betyd-
10
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
