Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - W. C. Brøgger: Optegnelser og erindringer om statsminister Ole Richter
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
W. C. Brøgger.
største overvinnelse til tross for alt, som drog i motsatt rett
ning, å støtte Sverdrup, så meget mere som han samtidlig
også måtte vite, at han derved vilde pådra sig den skarpestte
misbilligelse fra Bjørnson.
I februar under krisen må han nemlig ha gitt Bjørnsoin
det inntrykk, at han ikke vilde støtte Sverdrup. At han,
som Bjørnson senere påstod, skulde ha gitt ham bind ende
løfte derom, tror jeg ikke det minste på. Bjørnson hair
naturligvis opfattet Richters uttalelser således; men det vildie
absolutt ikke ha lignet Richter å binde sig ganske bestemt,
allerminst likeoverfor en personlighet som Bjørnson.
Kort efter Richters tilbakekomst kom også Bjørnson
og hans hustru til Stockholm i anledning av den store fore
dragsturné, om «Engifte og Månggifte» o. s. v. (den 7de og
Ilte april). Bjørnson hadde gjort det til betingelse, at han
vilde bo privat; dette blev ikke uten vanskelighet, for den
almindelige politiske uvilje likeoverfor Bjørnson var dengang
i Stockholm ganske sterk— til slutt ordnet så, at han skulde
bo som gjest hos en bekjent av mig auditør Bäckström, hvis
avdøde hustru, forfatterinnen fru Bäckström, Bjørnson hadde
kjent.
Allerede dagen efter Björnsons ankomst fikk jeg brev fra
Richter, om han straks kunde få en samtale med mig. Det
viste sig, at det gjaldt, om jeg kunde bevege Bjørnson til å
gå med på en sammenkomst med ham, helst i Ministerhotellet,
eller til nød enten hos mig eller hos Bäckström. Han frem
hevet sterkt, at det var ham meget om å gjøre å få anled
ning til å forklare Bjørnson sine grunner til at han i februar
til slutt hadde funnet sig forpliktet til å støtte Sverdup, isteden
for å bryte med ham.
Jeg gikk da op til Bjørnson og inviterte ham og hans
hustru til middag en av de nærmeste dager sammen med en
del andre, som jeg antok han kunde ha interesse av å treffe.
Jeg nevnte i denne forbindelse, at jeg gjerne vilde invitere
Richter, hvis han ikke hadde noget derimot å innvende. Men
Bjørnson sa dertil plent nei, og at i så fall vilde han ikke
komme. Da jeg så derfor fremførte Richters anmodning til
ham om en sammenkomst, erklærte han rent ut, at han ikke
under nogen omstendighet vilde se eller tale med Richter,
18
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
