Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Olav Gurvin: Samtiden og det nye i musikken - I
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
og Olav Gurvin.
bare en uforstandig dilletant, som vilde gjøre sig interessant
ved dristige harmonier og fæle, helt lovstridige dissonanser.
I året 1600 utkom boken: «Om den moderne musikks ufull
kommenheter» av canonicus Artusi i Bologna. Et sted citerer
han noget av Monteverdis komposisjoner og sier: «Disse
komposisjoner er stridende mot den gode og skjønne harmo
niske institusjon, de er utålelige og fortredelige for øret isteden
for å glede det. Komponisten forkaster de gode regler som
er grense og mål for musikken, og istedenfor å berike og
foredle denne kunst som så mange utmerkede menn har
gjort, amalgerer han den med forvirrede uttrykksmidler og
ufullkommenhet, så at man ikke mer kan skille den skjønne
og rene stil fra den barbariske.» «Dag og natt anstrenger
de moderne sig med å prøve på instrumenter effekten av sine
satser som er spekket med dissonanser de dårer! Det er
nok for dem å ha bragt sammen mest mulig tonelarm, et
kaos av urimelige ting og fjell av ufullkommenheter.»
En lignende kritikk møtte omtrent alle de store kom-
ponister.
Om J. S. Bachs komposisjoner skrev J. A. Scheibe 1737 i
sitt tidsskrift «Kritischer Musieus», efteråt han har rost ham
i høie toner som «en overordentlig kunstner på klaver og
orgel»: «Denne store mann vilde vært beundret av hele na
sjonen, hvis han ikke hadde gjort sine stykker unaturlige ved
en svulstig og forvirret uttrykksmåte og ødelagt deres skjønn
het ved en altfor stor kunstferdighet. Han er i musikken
det samme som herr von Lohenstein tidligere var i poesien.
Bombasten har ført begge bort fra det naturlige til det kunst
lede og fra det ophøide til det platte.»
Seiv Mozart som vi finner så melodiøs og innsmigrende
fikk en hård medfart. I en avhandling over nogen av hans
verker uttalte den bekjente musiker og kritiker Giuseppe Sarti:
«Komponisten er ikke annet enn en klaverspiller med for
dervet gehør; han er en nybegynner i det falske system som
deler oktaven i 12 like halvtoner, og som av de forstandige
kunstnere er erkjent og av harmonikken til evidens bevist
som et galt system.» Han citerer begynnelsen av adagioen
i C-dur kvartetten og sier: «Den som har gjort dette må ha
ører som er foret med jern.» «Skriver kanskje komponisten
så falskt for å få spilleren skamfull eller for å få tilhørerne
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
