Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - C. Magne Rønnevig: Moderne gasskrig - Senere gassangrep under verdenskrigen - Efterkrigstidens gassvåben
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Efterkrigstidens gassvåben.
C. Magne Rønnevig.
denne gassart i bruk. Den trakk blærer i en hittil enestå
ende grad. Den trakk blærer som et sennepsplaster. Derfor
kalte de den Mustard-gass sennepsgass!
Giftvirkningen av denne gass er så sterk og holder sig så
lenge at man har eksempler på at en mann som hadde satt sig
i gresset på et sted som dagen i forveien var blitt infisert
med mustardgass blev forbrent over ryggen og setet!
Gassen trenger igjennem all kledning. Gassmasker er
nytteløse !
Mustardgassens betydning er også bemerkelsesverdig der
ved at den meget praktisk kan anvendes til påfylling i gra
nater. Når granaten springer hefter gassen ved de enkelte
bruddstykker og gir disse evnen til å frembringe brandsår.
En granat virker altså som en forgiftet pil. Dette igjen gjør
mustardgassen så egnet til å anvendes i bombardement fra
flyvemaskiner.
Den utvikling den kjemiske krigsteknikk undergikk under
verdenskrigen har fortsatt siden. I de militære laboratorier
arbeider man hvileløst på å finne stadig sterkere virkende og
mere dødbringende gassarter og innstille disse for praktisk
krigsbruk.
Ved dyreforsøk registrerer man tiden for virkningens inn
treden og dens styrke for de forskjellige gassarter, og ved
forsøk med flyvemaskiner, mineutleggere og artilleri søker
man å finne den best anvendelige metode for alle eller for
den enkelte.
Man kan nu fra miner eller ira flyvere senke gardiner
av røk omkring et skib til beskyttelse eller tilintetgjørelse,
efter behag. På samme måte kan man lage tåke omkring en
by eller et industricentrum. Allerede under krigen benyttet
amerikanerne sig av to xi c sm oke ca ndl es, lys som ut
vikler giftig røk, og som soldatene bar med sig i oppak
ningen.
Av den litteratur jeg har hatt anledning til å sette mig
inn i synes det å være amerikanerne som siden krigen har
arbeidet mest på å utvikle gassvåbenet. Men man kan jo
aldri vite!
72
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
