Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hans P. Lødrup: Konservativ reaksjon - II
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Hans P. Lødrnp.
produksjon er verdens høiest beskattede og tungest ar
beidende.
3. Det norske politiske demokrati er blitt det mest tøiles
løse i verden. All politisk makt er samlet i en eneste for
samlings hand uten nogen som helst kauteler mot maktmis
bruk. Både Eidsvollsforfatningen av 1814 og det parlamen
tariske flertallsstyresystem av 1884 er ophevet med det resultat
at der faktisk ikke lenger eksisterer nogen forfatning.
4. Den personlige frihet og næringsfriheten er ophevet
og avløst av forbud vedrørende privatlivet og av monopoler
(korn-, vin- og sildeksportmonopoler, de kommunale mono
poler) og en rekke kraft- og tidsspillende lovforskrifter.
Såfremt konservativ tankegang er enig i denne summa
riske opsummering av den politiske utvikling i Norge fra
1884 av og til idag og såfremt konservativ opfatning videre
er enig i at disse resultater er til skade for nasjonens trivsel,
er hovedpunktene i en aktiv og modig konservativ politikk
gitt. Den må givetvis da være å søke å forandre de nevnte
skadelige forhold. Konservativ reaksjon, altså. Mot dette
mål må alle krefter innstilles. På grunn av folkets treghet
og massenes manglende evne til å tenke politisk, må denne
regenerative konservative politikk bli innstillet på langt sikt.
Og den må begynne med å søke å overbevise den intelligente
del av nasjonen, massene er alltid uimottagelige for nye idéer.
I alle andre land er den offisielle arbeiderpolitikk, regje
ringssocialismen, ikke revolusjonær, men parlamentarisk, d. v. s.
den søker gjennem stemmeretten å få makt til å gjennem
føre sin omformning av samfundet, den vil ikke påtvinge
samfundet sin opfatning gjennem revolusjon med våben i
hand eller gjennem et voldsdiktatur. Den baserer følgelig
ikke sin politikk på et mindretallsdiktatur men på et ventet
flertall blandt de stemmeberettigede. Den norske arbeider
politikk er derimot revolusjonær, den vil gjennemføre sine
idéer med makt.
Det norske Arbeiderparti har riktignok en gang i gjerning
vist at det ikke torde gjøre alvor av sitt revolusjonssnakk.
Det eneveldige norske Storting har som bekjent engang utle
vert hær, flåte, politi og rettsvesen, hele statens maktapparat
til det revolusjonære parti. Det som andre lands revolusjonære
har kjempet for under blodsutgydelse for å få tak i, fikk de
88
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
