Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Chr. A. R. Christensen: Amerika av imorgen?
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Amerika av imorgen ?
og ingenting og uviljen overfor predikanter av alle kalibre,
det er alt sammen ting vi til en viss grad kjenner igjen
fra oss seiv. Men det er også mange trekk i den moderne
amerikanske ungdoms mentalitet som virker mere fremmede.
Det skyldes vel den ting at de der over i grunnen nu med
ett gjennemløper næsten hele den utvikling som hos oss
ligger mellem 80-årene og idag. Det er toner i miss Bensons
bok som grandgivelig minner om 80-årenes kulturkamp her
hjemme, f. eks. når hun redegjør for sin generasjons stilling
til visse religiøse og moralske spørsmål, men det er samtidig
meget som har et anstrøk av ren fin-de-siécle-stemning, like
som der er trekk fra de åndelige bevegelser som var de frem
herskende her i begynnelsen av dette århundre. Men først
og fremst er det tidens egen ånd som taler gjennem den
unge dame, hennes problemer er efterkrigsungdommens pro
blemer, den virkelige efterkrigs ungdo m, ikke den genera
sjon av samme navn som nu nærmer sig stygt de 40, som
var mere eller mindre voksne da krigen brøt ut og allerede
er blitt store og celebre menn ved megen og monopolartet
skrivning om den moderne ungdoms problemer.
Det kan som sagt være delte meninger om hvor stor
vekt man kan tillegge Elisabeth Bensons bok, men grepet
ut av luften er de opsiktsvekkende oplysninger om det unge
Amerika ikke, og det er andre bemerkelsesverdige tegn og
gjerninger i Guds eget land f. eks. innstillingen hos det
unge litterære Amerika som gjør at en fatter adskillig
tiltro til den respektlöse lille skolepikes anførsler. Spørs
målet er bare hvor dypt det stikker og hvor vidt det har
bredt sig og om det varer. At det gamle, ungdommelige,
forstemmende umodne, men samtidig på sin måte barnslig
charmerende U. S. A. også har sine representanter blandt
dagens akademiske ungdom, vidner følgende avisnotis om:
«Fra McKendree college i Illinois meldes at Bertram Snut
har satt verdensrekord i gummitygging, idet han samtidig
tygget 45 stykker tyggegummi. Vidne til matchen var alle
studenter ved colleget, ialt 225, og mange tilskuere fra den
nærliggende by.»
Og ingen vet idag om det blir mr. Snut eller miss Benson
som kommer til å stå som symbolet for Amerikas kulturliv
i 1950. Chr. A. R. Christensen.
103
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
