Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Ragnar Vogt: Sjelesorg
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Ragnar Vogt.
I gresk filosofi var den moralske seiv-utvikling et av
yndlingsemnene. Vi har Senecas breve, Epiktets epistler,
Marc-Aurels tanker o. s. v. Hos disse stoiske forfattere blev
selvlukt hovedsaken; det gjaldt å dempe lidenskap og nå
den resignerte likeglad het (apati) overfor tilskikkelsene: de
ytre goder, helbred, alt som det indre fri menneske ikke
kunde holde under sitt sikre herredømme. Med nogen rett
tør det vel sies om denne stoicisme, at den vesentlig frem
hevet, hvad man ikke skal elske følgelig en slags nega
t i v sjelesorg.
Den berømte Galen, læge i Pergamum, født 131 og død
201 efter vår tidsregning middelalderens eneveldige «medi
ciis» i over 1000 år, likesom Aristoteles var dens «philoso
phus» har i to skrifter («erkjennelse og behandling av liden
skap»; «erkjennelse og behandling av feil») påvist nødvendig
heten av skriftemål for en skriftefar. Hans teori er
strengt logisk, syllogistisk opbygget efter filosofiske forbilleder.
Ingen ser feil hos den han elsker alle elsker sig seiv
ergo, slutter han, kan ingen opdage feil ved egen person.
Men siden alle har feil, og ingen kan finne dem hos sig seiv,
må han få en annen til å peke på dem. Denne censor må
være sannhetskjærlig, ærlig, beskjeden, nøktern, behersket, av
fremskreden alder stående utenom livets tummel, en mann
som i all sin gjerning har lagt disse egenskaper for dagen.
I den kristne kirke blev den oprindelige plikt til synds
bekjennelse for menigheten overført til skriftemål for presten,
denne blev således autorisert censor.
Enhver vil innrømme sannheten i Galens betraktning, at
egenkjærligheten gjør blind for egne mangler. Ifølge Esop
bærer vi på en dobbelt sekk, en foran for næstens feil og en
på ryggen for våre egne (Chauvet). Kreditor husker bedre
enn debitor sier prof. Laache. Vi besmykker alltid helst våre
skrøpeligheter: «gjerrige anser vi oss seiv som økonomi
ske, skinns yke tror vi at vi er forsiktige» o. s. v., skriver
Galens biograf Chauvet (La philosophies des medicins grecs).
Forfattere som Nietzsche og Freud og mange både før og
ved siden av dem har på helt forferdende tydelig vis
avdekket vår egen indre forløiethet, den mangfoldighet av
masker og annet dekketøi, hvormed vi skjuler vårt egentlige,
høist mangelfulle vesen.
120
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
