Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Ragnar Vogt: Sjelesorg
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
hetslivet, blir denne tilfeldighet merkbar.
tration mutuelle».
«Naturens vidunder er ... . frembringelsen av idéer»
Ragnar Vogt.
nings-øiemed se bort fra tilfeldighetene og strikte holde sig til
lovene. Tilfeldighetene faller så å si vekk som faktorer av
uendelig ringe størrelse.
Men i de høiere livsformer, og aller sterkest i personlig-
De immaterielle ordnende momenter betegnes som
idéer (unité des systémes). «Melodien» iet musikkstykke gil
en god illustrasjon. Skal tilværelsen kunne fornemmes som
et hele, må alle de enkelte fornemmelser danne en samlet
harmoni, «eller de må snarere danne en melodisk rekke, i
hvilken den første akkord på et vis klinger med like til den
siste.» (Lachelier). Ravaisson betegnet dette leddenes kon
tinuerlige samspill som «compénétration essentielle». Bou
troux taler om «penetration reciproque» Bergson om «péné-
og harmonien blir «på en vis naturens hovedinteresse» (La
chelier).
Ideene er immaterielle. De betegner planer, endemål
som utløser eller tenderer mot sin egen realisasjon. De ad-
skiller sig prinsipielt fra de «virkende årsaker» (causes effec
tives), der har karakter av fenomener (kjensgjerninger), som går
forut for virkningene. Seiv svever de over kjensgjernin
gene som ledemotiver (causes finales) der dirigerer fenome
nene i retning mot formede mål. Derfor er det heller ikke
nødvendigvis givet, at de nogengang vil bli realisert; det dreier
sig om blotte «muligheter», som kan bli eller ikke bli eller
bli til noget annet. Følgelig kan de heller ikke innfanges i
naturvidenskap og omsettes til positiv lov. Men de tar natur
lovene i sin tjeneste og kan av kaos forme kosmos. På
det personlige sjelelivs plan blir ideene bevisste, vilje-bestem
mende.
nitive synspunkt for erkjennelsen av tingene» (Boutroux).
Mekanikk og teleologi er ikke motsetninger, men forskjellige
synspunkter; først tilsammen gir de det videre overblikk.
Jo større formålsmessighet, desto mere behov av forfinet
mekanikk (teknikk, videnskap).
Bergson gir mangfaldig varierende uttrykk for tilsvarende
132
In telligensens domene er de positive, abstrakte viden-
skaper• »og «er ikke intelligensens synspunkt . . . det defi-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
