Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Erik Qvam: Fremtidskrigen og avrustningskravet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Erik Qvam.
bruke mørket, eileis vil deres tap bli for store, men med
mørket følger vanskeligheten med å orientere sig.
Av nattbombemaskiner har alle land bare et begrenset
antall, maskinene er nemlig meget kostbare, optil 1 mill. kr.
pr. stykke. Den tekniske utvikling forbyr også seiv de rikeste
land å ha større beholdning av disse maskiner i fredstid.
Heller ikke i fremtiden behøver en derfor å regne med at
nogen land har særlig mange av disse maskiner til disposi
sjon ved krigsutbrudd. Man baserer sig istedet på å sette
i gang massefabrikasjon ved krigsutbrudd. For igangsettelsen
av denne har alle land omhyggelig utarbeidede planer lig
gende ferdig. Denne massefabrikasjon blir imidlertid ikke
virksom før 6—9 måneder efter at den er igångsatt.
De store passasjermaskiner utvikles til en stadig større
fullkommenhet, men deres antall er f. eks. i Tyskland av
tagende. Efter beregninger utført i «Journal Royal United
Service Institution» og i «Die Luftwacht» er luftskib adskillig
mere økonomisk i fart på større avstander enn tlyvemaski
ner. Det er derfor sannsynlig at de passasjermaskiner som
kan sidestilles med nattbombemaskiner heller ikke i frem
tiden vil være til disposisjon i noget overveldende antall.
Ser vi bort fra Sverige og Danmark, som forøvrig ikke
har nevneverdig antall bombemaskiner, kan luftangrep mot
f. eks. Oslo settes an fra østkysten av England, nordkysten
av Tyskland og vestkysten av Finnland og Estland.
Av maskiner som kan brukes til disse bombetokter dispo
nerer England, Tyskland og Russland hver maksimum 150—
200 stykker. På grunn av avstanden kan disse maskiner
bare medføre en meget begrenset bombelast.
Englands og Russlands mariner har nogen få skib for
transport, landing og avsendelse av tlyvemaskiner. Disse skib
er bygget for jager- og speidermaskiner og vil derfor neppe
kunne brukes av de betydelig større og tyngre bombemaskiner.
Vårt land kan ved krigsutbrudd derfor bli utsatt for luft
angrep bare av et meget begrenset antall maskiner.
Får en angriper senere under en krig satt sig fast på vår
kyst, blir forholdene vanskelige] e for oss. Han vil da kanne sette
inn større styrker til luftangrep, idet han kan bruke også let
tere tlyvemaskiner hertil. Det gjelder derfor for oss å hindre
at nogen får satt sig fast på vår kyst. At vår flåte ikke kan
150
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
