Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - A. H. Winsnes: Norsk litteratur høsten 1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Norsk litteratur høsten 1929.
somt de kunde mellem det som er nydelig og lett at slaa
istykker her i verden.»
Mellem Paul og hans mor er der sympati. De stemmer
overens i det vesentlige, i det uuttalte. Men hennes «reli
gion» kan han ikke dele. Hun tror, som antydet, på Viden
skapen med stort bokstav, på det uendelige fremskritt. Hun
har oplevd det «store gjennembrudd» i 80-årene, oprøret mot
alle de små og sneversynte menneskene. Paul står helt uten
for. Han skjønner igrunnen ikke hvad det dreier sig om,
men gjør tidlig den erfaring at de såkalte «frigjorte» er de mest
dogmatiske, de mest sneversynte av alle, Videnskapens siste
resultat var deres ett og alt, var gudsens sannhet. Den siste
humanitære «sak» deres religion. Han undres på om der
kanskje ikke var mer av verdi i de gamles pliktfølelse enn i
den moderne sakidealisme. Han har hverken fremskrittets
barnetro eller den kristne barnetro. Hvor han møter tidens
stortalende kulturoptimisme viker han sky tilbake, mistroisk
og tvilende, inntil han omsider synes å lære at bak det hele
ligger redselen for tomheten, eller som hans katolske veninde
Randi uttrykker det, «skrekken for ikke at faa kärret til sig
nok av livets goder». Det er denne livshungeren «som pisker
menneskene nuomstunder», heter det.
Som man forstår er det ikke lyset fra nogen verdslig
dannelse som hjelper Paul Selmer til klarhet. Heller ikke
er det hans arbeide, skjønt hans studium geologien lar
ham ane en høi og ren verden og skjønt hans praktiske virksom
het - han blir forretningsmann - lar ham føle foretagsomhetens,
det skapende initiativs glede. Heller ikke erotikken får en verdi
i sig seiv som kan gi hans liv innhold. Hans kjærlighet til en
liten blomsterpike i Bogstadveien skildringen av den er bo
kens kunstneriske høidepunkt blir en skuffelse, og ekte
skapet som han halvt übevisst og uten vilje glir inn i, holder
på å la ham gå den store altopslukende materialisme i vold.
Men det skjer ikke, takket være hans naturs elementære
behov for et lødigere livsinnhold enn det som «tiden» og
dyrkelsen av dens skiftende guder kan gi. Han lengtet efter
alvor, ikke bekymringenes kortsynte, grå alvoriighet og sur
het, men et gledelig, innholdsrikt alvor. Hvordan dette ele
ment bryter frem, utvikler sig og vokser, hemmes og atter
vokser, er det centrale i skildringen av Paul Selmer. Det er
171
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
